Høstferie er en super ferie, spesielt når man ikke jobber og har muligheten til å gripe fridagene.
I dag fikk den sjarmerende, men noe trassige 3-åringen, lov til å leke i barnehagen. Utover formiddagen, når plikter var unnagjort og hybelkaniner vinket med forlabber og haledusk, tok vi tak i øyeblikket.
Jeg er heldig som har en overivrig naturjente. Hun var rask med å finne frem turskoene da jeg raslet med bærmeis og tursjokolade.
Sammen gikk vi noen gode kilometer oppover og innover i heia. Det skal ikke stå på energien, både når det gjelder fysikken og snakketøyet. Vanvittig mye morsomt og uinteressant som kommer ut av den munnen. Like bak, i nakken min, vekslet bebifisen mellom å sove, hyle etter storesøster og lage godlyder. Det var herlig å se henne strekke seg etter blader, som dalte ned mot henne.
En stor tilfredsstillelse er det jo alltid å nå en topp! Synet som møter deg, av mektig skog og høstfarger,
fyller rask opp energilageret. Foruten noen søte kjeks og sjokolade da...
Kjenner at barnet i meg kommer frem, så fort jeg er tilbake i skogen. Nysgjerrigheten min smitter over
på mine små, og sammen oppdager vi detaljer i terrenget.
I morgen tar jeg med meg alle tre jentene våre på en liten hytte, alene, og nyter høsten.
Pølsetermos er pakket, sammen med spill og senkede skuldre.
Høstklisje` fra Hønsehuset.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Ærlige, herlige og syrlige komentarer