Lav, mose og svibelkuler

Første tilvenningsdag i barnehagen er over. Tilbake sitter jeg og kjenner umektelige følelser.

For et år siden blogget jeg om vår første tur ut i den virkelige verden sammen med Norah. Hun kunne ikke ut i vinterluften, så alternativet ble shoppingsenteret. Jeg bar henne tett inntil brystet mitt og kjente angsten knuge i meg. To julegaver ble handlet, og det ble kun de to jeg selv kjøpte det året. 

I år har jeg allerede vært på juleshoppingtur til Oslo og Sverige. Norah har vært trygt plassert hjemme, på lik linje med sine to andre søstre. Eneste angsten som har pirket i meg, er om hun har latt barnevaktene fått noe nattesøvn. (Pappaen kaller henne miniterroristen, da hun fremdeles gjerne hyler etter melkeflaske på natten.)

Å se henne boltre seg i nye leker, sammen med andre nydelige rampefiser, gjorde godt i dag. Det er ikke tvil i mitt hjerte om at hun vil trives syndig godt her!

Om et par dager er barnehagen klar for å overta henne alene, og da skal hønemor feire! En positiv, god sjel har invitert på feiring med kake. Jeg er glad jeg slipper å komme hjem alene den første dagen....



Forhåpentligvis kommer snart overskuddet og motet til å by på meg selv ute i arbeidslivet også tilbake. Og det bør bli før Hønsehuset overfylles av mosekuler, kongletrær og andre terapikreasjoner! Knis*