Rundt neste sving

Barna sover, godt innpakket, under sine dyner. Jeg har tent meg et lys, skrudd av magnetboksen og skjenket meg et glass vin. Boken, jeg så lenge har lengtet etter å fullføre, ligger ved min side. Og en bunke interiørblader er klare for myldring*. (Mitt eget ord kanskje..?) Alt ligger til rette for en rolig og avslappende kveld. Men tankene mine er hos  nære slektninger, som i dette øyeblikk, opplever et av livets grufulle baksider.

Han har hele livet måtte kjenne på en urolig sinnsstemning. Det har vært vanskelig å få innpass med spesielle vilkår. Ropet om hjelp har vært høyt, men vinden har blåst det i tilfeldige retninger.

Han finner sin egen måte å kurere en urolig sinnstemning på. Om den noen gang har vært der, så forsvinner nå meningen med livet.  År med turer nedover og litt opp igjen passerer. Livet smiler et øyeblikk, og han får oppleve en sterk kjærlighet, til sin egen datter. Ropet om hjelp er enda der, men vinden blåser forvirret, inne i et uforståelig system. 



Nå sitter vi og stryker deg på hånden, kinnet og over armene dine.  Dine egne våker over deg. Så nære har vi ikke vært deg på lang tid, men du vet det ikke. Kanskje kjenner du det og hører oss. Vi har så mye å fortelle deg. Vinden har endelig blåst din vei, men det ble kanskje for sent. Hold ut! Vi ber om litt magi....



*Det er godt vi ikke vet hva som er rundt neste sving*

Det er en setning jeg har sagt mye, når tider har vært tunge. En dame fortalte meg nettopp, at etter en tung tid, dukker det som oftest opp skatter rundt den neste svingen. Jeg lukker øynene, ber om mer magi og håper ordene hennes veier tungt.

-Sjefshøna-