søndag 17. april 2011

Enorme tanker svinger seg!

Tankene svinger seg fra side til side og mening til mening! Det er nesten litt slitsomt, enormt slitsomt faktisk! Tankene kryper inn under huden min og langt inni bakhodet. De krøller seg rundt magesekken, trykker mot hjertet og krøller min UNGE panne. Det er nærmest som de prøver å lure meg til et skummelt, og velkjent uttrykk "Arbeit Mach F..." Jeg jobber og sliter for å kunne brette disse enorme tankene sammen, og legge de på hylla for unødvendig arbeid. Det er bare det at de FOSSER mot meg, og med et enormt TRYKK, borer de seg fast i hver celle i min flittige hjerne!


Tankene er mystiske, harde, langtenkte som korttenkte og håpefulle! Mystiske fordi de ikke rekker å deles ut til lyttende, før de blir kastet ned i magen, som harde steiner. De langtenkte er vonde i knyttede muskler, mens de korttenkte får ørene til å vifte og vinke. Når man setter "Carpe Diem" på sin tunge, ja da er de gode og håpefulle! Man utsetter og bortforklarer. Fred og stillhet, som et blad flytende på stille vann....


Disse tankene styrer en hverdag. Min hverdag, med tre skjønne jenter og en tøff og tilåspiseopp mann! Mitt håp om å tegne runde sirkler i rolige bevegelser er bare tåpelig. En illusjon... Jeg tegner krusseduller, som fra barneårene. Hit og dit og dit og hit. Det er tungt å være SUPERNateMor.. Like forvirret som en fjert i en kurvstol! (Det er LOV å smile eller le nå!) Det er det jeg gjør, her i min ny-støv-bankede-sofa!(banket av tøffe HkonMin) Jeg har i tilleg støsuget og vasket alle gulv i huset. Laget palmesøndag frokost. Bakt boller, skiftet bæsjebleier,vært irritert på min nydelige Norah(fordi hun sutrer-noe hun sjeldent gjør), laget middag, vasket bilen inn/utvendig(vasket av tøffe HkonMIN), passet på mine barn, drukket kaffe, irritert meg over at jeg ikke rekker noe med alle disse(jadda skjønne jentene jaaa) ungene rundt meg...OSV OSV! Tankene styrer ja. De kommer krypende som små inbisiler, og stikker meg i hjerterota. Hvem fikk mest eller minst oppmerksomhet nå i dag? Jeg måå gjøre noe sammen med hun som falt utenfor i dag. Finne på noe mor og datter ting. Kverna går.......og gikk.....og har gått....

Men så fikk jeg nå til slutt trent meg SVETT og GLAD da! Hurra for meg,HøneMor i HønseHuset-Familien kaos og bråk!
Et hjertesukk og yrende håp fra en trebarnsmor, med en kronisk dårlig samvittighet.

5 kommentarer:

  1. haha, jegmåtte le litt. likte innlegget ditt. Like forvirret som en fjert i kurvstol. jeg dør. morro!! hehehehhe

    SvarSlett
  2. Jeg vet hvordan jeg kommenterer nu!! :) :)

    SvarSlett
  3. Den snikende dårlige samvittigheten tror jeg er kommet for å bli. Særlig for oss småbarnsforeldre...Å senke på kravene hjelper å få hverdagen til å få mening. Her lar vi støvet virvle noen dager ekstra. Og de forferdelige vinduene kan jeg vaske en annen gang;)

    SvarSlett
  4. Jeg sitter her og smiler etter å ha lest innlegget ditt:-) Jeg kjenner meg igjen! Og tenker at vi må bli mye flinkere til å slappe litt av...og senke på kravene.
    Du skriver så utrolig bra Renate!!! Er helt imponert jeg!
    Du er en god mamma:-)

    SvarSlett
  5. Skal prøveløslate tankene mine i påsken. ....Men må innrømme at med 4 jenter i hus, og med en mann i båtpussen-blir det en ilddåp! ;O) hehe

    SvarSlett

Ærlige, herlige og syrlige komentarer