mandag 31. oktober 2011

Ufrivillig avskjed hver tredje uke.....


-Jenta vår fyller ni år denne dagen. Det er tidlig morgen, og jeg må ringe for å gratulerer henne med dagen. Ved endt skoledag kommer hun smilende inn døren i Hønsehuset. Varme klemmer deles lettet ut, og burdagsgaver åpnes. Ettermiddagen kommer fort, og det gjør også seksten venninner. Hun koser seg gjennom sin makeup-bursdag og stråler i takt med kakelysene. Da siste gjest forlater Hønsehuset, tar hun sin pappa i hånden, takker mamma for et fantastisk selskap og går hjem til pappahuset. Mamma må vente i ytterligere to uker, før jenta si kommer smilende inn døra etter skolen.-
Slik har vi  hatt det i nærmere syv år nå. Emilia bor tre uker hos mamma og tre uker hos pappa. Hun har selv ønsket denne ordningen, og føler det er den beste måten å dele seg på. En stabil hverdag i begge hjem, gir henne mer ro til å takle flyttingen frem og tilbake. Det gjør vondt å høre henne si at hun er sliten av å flytte i perioder. Men heldigvis er dette bare i perioder. Stort sett har savnet etter pappa blitt så stort, når hun er i mammahuset, at gjensynsgleden er større enn avskjedstristheten. -Og motsatt i pappahuset.

Men for meg, som mamma, har det vært mange tunge stunder.  Det ligger da ikke i naturen vår og skulle ta avskjed med våre egne barn hver tredje uke. De første årene var vel de tyngste. Jeg husker at jeg limte på meg et smil og ønsket henne noen fine uker hos pappa. I det hun var ute av synet fikk jeg nærmest en klaustrofobisk følelse og tårene trillet ikke, de spratt rundt meg. Bildet jeg kan beskrive av følelsene jeg hadde, må være en knyttneve som skviser hjertet mitt helt flatt, rister og vrir det rundt, for så og brutalt, dra det ut av meg. Lite eller ingenting hjalp, og det føltes som å miste datteren min halve året.
Nå er det enklere. Emilia er blitt større og sammen kan vi sette ord på livet hennes uten mamma eller pappa. Jeg må enda være forsiktig med å si at jeg savner henne for mye. Det er ikke godt for henne å høre, for det er lite hun kan og skal gjøre med det. Men jeg er flink til å fortelle henne at vi savner rotekoppen vår, når hun er borte. Småsøsterene har ikke noen storesøster å plage, og venter her hjemme med skumle planer. Hun liker å høre det, og svarer med at hun savner oss alle, men koser seg med familien hos pappa. Det er godt å høre.

Ofte møtte jeg datteren min på butikken, i byen eller i svømmehallen. Det gjorde så godt men samtidig enormt vondt. Jeg møtte henne som en datter i annen familie. Hun var ute og kjøpte lørdagsgodt og skulle hjem og kose seg. Ikke hjem til mamma.... Følelsen av å se henne sette seg i bilen og kjøre avgårde gjorde så vondt. Husker godt en lørdag i svømmehallen. Jeg sitter  i garderoben,med vår mellomste datter på fanget, og kler på henne en badebleie. I det fjerne legger jeg merke til noen snakksalige jenter på den andre siden av garderobeskapene. Jeg hører ikke etter, men noe trekker oppmerksomheten min i den retningen likevel. DA slår det meg, at en av disse jentene er min jente. Den knyttneven jeg beskrev et bilde av tidligere, treffer meg nå rett i magen. Der er hun, og her sitter vi. En surealistisk måte å møte sin egen datter på. Men det gode oppi det hele er jo at hun blir glad for å se oss, snakker i vei om alle hoppene fra tremeteren og vinker et glad farvel.
Tilbake sitter en lillesøster eller to, som plutselig må kjenne på ensomheten og stillheten Emilia etterlater seg. Hos meg har det kommet to nydelige jenter til, og hos pappaen en herlig jente til, siden vi først startet -tohjemsordningen-. For meg har det, i forhold til avskjedene, gitt styrke. Nå må jeg leve ett liv, og så er Emilia med oss, når hun er her. Før stoppet jeg opp, og bare ventet med å leve i tre uker. Min viktigste oppgave er å være en motivator for søsterene som blir sittende igjen. Nå er det dem, og spesielt da Julie på tre og lillesøster på fire hos pappa, som savner Emilia vondt. Det er dem som synes det er vanskelig å møte Emilia på butikken , for så å bare si farvel.  Jeg forstår dem så godt og skulle virkelig ønske at det fantes en lettere måte å lære dem å takle denne levemåten på. For det blir jo også en spesiell levemåte for disse søsknene, på lik linje som for oss foreldre og Emilia.

I dag er det Halloween, og vi har igjen en happening uten Emilia i Hønsehuset.
Julehøytiden er jo den verste, men ved påske og alle andre merkedager føles det ekstra  tomt uten den eldste jenta i huset. Denne gangen er det pappa som skal dresse henne opp i skummelt antrekk, og vi som får den æren av et skummelt besøk. I skrivende øyeblikk har lillesøster på tre år kledd seg ut i antrekket fra i fjor, og gjort seg klar for å skremme storesøster, som  snart kommer på døren. Stemningen er elektrisk, og det mest fordi det er et etterlengtet gjensyn med storesøster som venter.

Vi tilpasser oss unntakstilstander, store som små.
Noen ganger tar det lang tid.
Men så lenge vi står på to bein i den andre enden,
kan vi ikke annet enn å bli sterkere. 
                                                      

torsdag 27. oktober 2011

Let`s Go Shopping -frost Yourself!


Mange vil kanskje kjenne igjen overskriften fra en kjent Hollywood-film. I filmen assosieres glasuren(as in frosting) med diamanter, og det hele virker kanskje langt fra vår egen hverdagslykke. Men jeg velger å tro at med hverdagslykken, skaper vi vår personlige glasur. For meg må glasuren være å kle meg opp til party. Det er ikke så ofte hverdagen tillater skimmer,glossy og blinkende detaljer. -Ihvertfal ikke min hverdag!


Er det ikke herlig å tillate seg selv en kveld med venner, barnevakten trygt plassert med barna og lipglossen i partyvesken. Hvor ofte har jeg ikke gledet meg over en slik happening, og samtidig brydd hodet med tanke på det triste klesskapet. Så alt for ofte prioriteres strikkejakker, jeans og basic, mens partyklærne fort blir hengt tilbake. I dag fikk jeg lyst å gjøre noe med det, og glasuren letet jeg enkelt frem i favorittbutikken! Her kunne jeg boltre meg i nyheter til julebordet, venninnekvelden, kjærestedaten og julehøytiden. -Selv Rudolf hadde fått sin egen glasur i dag!

Jeg startet dagen med å chatte litt med mamma på facebook. Det er alltid koselig med små, skrevne ord, innimellom hektiske morgenrutiner. I dag skulle mamma kjøpe seg sitt eget sminkebord, til soverommet. For henne har dette vært en liten drøm, helt siden hun var rundt ti år gammel. Det gjorde meg glad og jeg er stolt over at hun grep tak i sin egen hverdagslykke!  På sminkebordet må hun unne seg en SteamCream, synes jeg.  Denne lanseres nå i Norge og er en multi-use krem som gir fuktighet til hender, ansikt og andre tørre partier. Ingen overraskelse at jeg fant, også denne, på min favorittbutikk!

Frost Yourself!
Let`s Go Shopping: ORLANDO, Lillesand

onsdag 26. oktober 2011

Kjære Kaptein Sabeltann



Noen ganger forbereder vi voksne oss på
vonde oppgjør og kraftig krig
                    mot våre håpefulle små.
Men plutselig overrasker de oss ut av det blå
og bestemmer selv, uten krig.
Bleien skal bort, og lagres til lillesøster.
Alle tuttene skal perles på et kjede
og gis til Kaptein Sabeltann.

Store skritt,og bare tre år.
Ta mindre skritt...vi har ingen hast!! Men følg ditt tempo,
så henger vi oss på.


Diktet i dette innlegget er skrevet av: Pappa DJ  - og sier mer om pappas fordommer enn 3 åringens vanskeligheter.
Perlekjedet i dette innlegget er laget av: Julie Elisabeth 3år, som var superstolt og sovnet som en stein allerede første kveld uten tuttene.

mandag 24. oktober 2011

Forsvinner kjæresten i løpet av ekteskapet?


Jeg husker godt tiden da  mannen min stod på frierdøren og luktet himmelsk. Nervøsiteten og spenningen som lå i luften, før jeg åpnet døren, var mer enn elektrisk. Det var den tiden hvor jeg passet på at selv undertøyet matchet med fargen på det, ikke tilfeldig valgte, antrekket for kvelden. Lengselen og nærmest smerten i hjertet, var utholdelig hver time vi var fra hverandre. Små og store ord ble visket i ørene på hverandre, tiden forsvant i impulsive handlinger og enkle matretter opplevdes som store gourmetmåltider.

Vi var kjærester, og sjenket den andre alt av vår tid.
Forelskelsen gikk over i kjærlighet.
Hverdagen vår i dag er store kontraster av vår kjærestetid. Det sier seg selv, at med tre nydelig og bestemte jenter og hektiske jobbdager, endrer mye seg. Det er ikke lengre jeg som åpner døren, når du kommer hjem. Og jeg kan ikke si det lukter like himmelsk, ihvertfal ikke rundt ettermiddagstid. En sliten pappa kommer nå inn døren, som blir åpnet av trøtte glisefiser og en bjeffende vofseprins. Vi to, prøver å tviholde på et positivt "hei" og et "glad-i-deg-nuss".
Våre impulsive handlinger styres nå av trengende bleieskift og oppmerksomhetens dyrebare behov. Det er godt å være trygg i dine armer. Usikkerheten, som så gjerne råder i kjærestetiden, er borte. Og da er det enkelt å la det matchende undertøyet ligge igjen i skuffen. Helt borte er ikke lysten til å bruse med fjærene, men en god del mer avslappet, er vi nok blitt. De små og store ordene vi før visket i øret, føles fjernt. Energien og tiden vi en gang bare skjenket hverandre, fordeles nå jevnt utover i tykke lag og vi er heldige om det ligger noe igjen til oss to-ytterst i kantene. Som oftest ønsker vi, når endelig en anledning byr seg, å være sosiale sammen med gode venner.
Vi vet vi er i en hektisk småbarnsperiode, og godtar det.
Forsvinner kjærestene i mann og kone -livet tro...
Det blir jo ofte litt ulike forventninger, når voksentid og alenetid skal forenes. Endelig har vi tid til bare hverandre, og alt det andre vi kanskje ikke får tid til når småhønene er i hus. Ingen stor overraskelse er det at forventnigene er ulike, da vi tross alt er to individer med hver våre behov.
 Denne helgen skulle altså vi, gamlekjærestene, møtes igjen og finne tilbake til det elektriske. Kanskje ikke akkurat slik, men vi skulle ihvertfal nyte litt tid sammen, alene og uten de store planene sammen med andre.En god helg ble det.Vi prøvde å gi hverandre rom for ønsker, og delte hvert minutt sammen. Det å gå hånd i hånd til byen, uten mål og mening,, gjorde noe med oss. Like så å komme hjem til tomt hus og kunne slappe av med en god film midt på dagen. Å dele samværet, uavbrutt av søte blidfiser, var godt for oss. En bekreftelse på  at vi fremdeles er i stand til å være kjærester. For min del var det herlig å kunne fundere litt over matchende undertøy igjen, og ikke minst å ha tid til det! Selv om jeg som dame, håpet på mer oppmerksomhet og komplimenter-og han som mann, ikke lot meg presse frem noe klisjé`kliss, ble helgen et etterlengtet pusterom fra småbarnshverdagen
Jeg elsker deg i alle epoker livet måtte gi oss!
  Vår hverdag er hektisk. Den er også veldig slitsom.
Men mest av alt er den fylt med så inderlig mye godt!

Bildene i innlegget har jeg spart på siden påsken. Nå kaster samme treet sine kastanjer etter turgåere, og strør om seg med vakre høstblader.

lørdag 22. oktober 2011

En Thanksgiving med TaiTvist!

Thanksgiving-Høsttakkefest
Thanksgiving kjenner vi vel alle gjennom den amerikanske tradisjonen. Kort sagt en offisiell fridag, hvor familie og venner samles, takker hverandre og høstens goder og tilbereder den tradisjonsrike "oven roasted and stuffed turkey".
Her hjemme i Norge, er det vel en av de få amerikanske tradisjoner, vi enda er litt "trege" på å adoptere. Men også denne begivenhet, begynner å inntre i de norske hjem. Fellesnevneren er vel det at vi takker høsten, for dens goder. Så er det opp til hver familie og kanskje land, om hva eller hvem vi takker utenom det.


Høstens grøde av sopp,bær,viltdyr og frukter-
gir virkelig takketalen en dyp mening.
Like dyp som grøden, er også  min,sterkt meningsfylte, takketale i denne fine høsten. Jeg forguder mine nydelige små, og tøffe, sterke mann.(Lovte å gi han de adjektivene i dag..!) Likeså min gode familie, på begge sider. Venninner som ikke gir meg opp, men som løfter meg frem. Og til sist vil jeg takke alle øyeblikkene, som stadig gir meg glede, styrke og harmoni.


Takk nydelige høst.


Takk herlige øyeblikk, som skjenket oss en høsttakkefest.
En høsttakkefest med tvist av Thailand!

mandag 17. oktober 2011

Let`s Go Shopping -avsluttet sin piknik med en touch av magi!

Fra glatte svaberg og bølgesus,
skulle våre hæler nå tråkke i skogens myke terreng.

Roen senket seg over oss og kalde kinn ble varme. Langt inne på en  skogsvei lå det et lite og sjarmerende hvitt hus. Her var det full fyr i kakkelovnen og hjemmelaget ertesuppe på kok. Mens seks damer fikk hver sitt drammeglass med hjemmebrygget morellvin, lå nydelige Alfred og kikket nysgerrig fra sitt babyteppe på gulvet.

Nesten som på film ble vi fraktet fra
den ene scenen til den andre....magi!
Follow your gut   Goodfeeling
         Forgive Smile
Live your life        Be happy
                                     Magic     Smile


Let`s Go Shopping: Alle klær, smykker og sko i dette innlegget er sponset av ORLANDO, Lillesand.
Alle damer, smil og gleder ser du forhåpentligvis igjen rundt en bakerovn i adventstiden.....

søndag 16. oktober 2011

Let`s Go Shopping-fotoshoot på piknik!

Et lite stykke norsk design!
Selv om det ikke alltid lar seg innfri, så føles det ekstra stas å pryde seg i norsk design. Nasjonalfølelsen sitter nok ganske dypt i oss, og når vårt lille, vakre land byr på naturopplevelser som dette, går nok den følelsen enda dypere i oss.

Det å være stolt over noe vi er glad i og som vi har jobbet hardt for er viktig. Så alt for ofte møter vi på denne "Jante" og hans "lov". Jeg personlig liker han ikke, og prøver hardt å fnyse han bort. Ingen skal si at det er enkelt og innimellom treffer han blink hos meg også. Men om vi sammen hever hodene og tråkker på baksnakkingen samtidig som vi stolt flagger for framsnakkingen, er jeg sikker på at en stor glede vil vokse frem i oss alle! 
Tørr å være stolt over deg selv!
Vi turte det i noen timer, sammen, foran et vennlig kamera. Jantelov og selvkritikk la vi igjen hjemme. Nå var det duket for en uhøytidelig fotoshoot.





Det ble en morsom og forblåst seanse. Det koster jo litt å gi av seg selv foran et kamera. Litt skummelt er det, men det er jeg sikker på at vi alle fort glemte bort. Siterer en av de flotte damene:
"Det blåste så mye at hele roughen må ligge igjen som et skimmer på havoverflaten" Herlig!

Pikniken gikk mot slutten, og vi skulle igjen møte vår gentle privatsjåfør. Akkurat i det vi begynte å forberede oss på lørdagspizza og familiehverdagen, fikk vi en uventet invitasjon. Sjåføren vår ønsket oss velkommen til sitt hjem, og fristet med hjemmebrygget morellvin og kashmirgeiter. Nesten som på film, ble vi fraktet til et lite sted langt inni skogen. Her fikk vi hilse på kone, nyfødte Alfred og kashmirgeiter.  Følg med i avslutningsdelen på denne fantastiske dagen.
Følg med på en magisk avslutning....

Let`s Go Shopping: Alle klær, smykker og sko i dette innlegget er sponset av ORLANDO. Lillesand.

lørdag 15. oktober 2011

Let`s Go Shopping-spretter champagnen på piknik!

Som nevnt tidligere, finnes det så alt for mange hverdager. Vi er alle bundet opp til hektiske prosjekter, jobber, hus og hjem, og ellers alt det som måtte sluke oss fra å stoppe opp og nyte livet. I dag ønsket vi å møtes, en gjeng med ambisiøse damer, og gjøre noe fordi det er gøy!

Midt på lyse dagen, lot vi barna kose seg med sine pappaer, mens vi pakket piknik-kurven og vandret avgårde i høye hæler. Helt riktig er det nok ikke at vi vandret hele veien, da vi var så heldige å skaffe oss privatsjåfør. En gentlemann av en musiker, kjørte oss til destinasjonen "Feeling Good".-Og for en bil vi fikk skyss av dere!

Seks damer var nå klare for en uhøytidelig piknik. Vi lånte noen timer bort fra hverdagen og viste takknemlighet gjennom glede!

Ja, vi innrømmer det. Det kreves litt stæsj når damene skal på tur. Vi fylte kanskje tomrommet etter søte, sjarmerende snørrunger og flotte ektemenn. Uansett, sprudlevannet og stæsjet var livsnødvendig og vi holdt feel good - stemningen hele veien ut!

Endelig var det tid for å parkere både sprudlevann og høye hæler, og nå bare nyte en smakfull lunsj ute i havgapet. Synet av solen som møtte svabergene og gjenskinnet i havet, fylte oss med en, nærmest, eksplosiv energi.

Det blir sterk power av seks damer tilfeldig plassert på noen forblåste svaberg. Nå måtte bølgesus konkurrere mot høy latter og (sigar)sprudlefaktor. Det hele ble en herlig påminnelse av noe vi gjør så alt for sjeldent. Glede oss selv, sammen med andre!

Innimellom champagne, smakfulle oster og gode samtaler, unnet vi oss noen private fotoshoot. Følg med på neste innlegg fra denne lunsjen, så deler jeg bilder av noen råtøffe damer!
Fortsettelse følger.....

Let`s  Go Shopping:   Alle klær,sko og smykker i dette innlegget er sponset av ORLANDO, Lillesand.

torsdag 13. oktober 2011

Let`s Go Shopping -lader opp til champagnepiknikk!

Det er noe eget ved å bare slentre bortover fortauskanten.
I dag myste jeg mot solen og nøt  min fine tur nedover mot sentrum.
Luften var herlig skarp, samtidig som solen varmet godt på innsiden av
strikkejakken. Jeg gikk sakte og kjente duften av overmodne epler i
byens sjarmerende hager.

Hverdagslykken møtte jeg på denne vei....
Et lite barn, nysgjerrig og glad, balanserer på fortauskanten. I dag var det meg.
En frihetsfølelse fra et evig hverdags-jag.
Å gripe øyeblikkene når de er der...
Damene fra Bibi-smykket(over) gjorde nettopp dette. De grep øyeblikket
da Oprah Winfrey besøkte vårt vakre, lille Norge. Les mer om det her.

Vi skaper det som gjør oss glade...
Mens ensomme strømper ikke finner sin partner og hverdagen holder
på å kvele lykken, lader vi opp til jentepiknikk. Vi pakker med høst og 
 vinter-kolleksjonen fra Orlando, positive tanker og selvfølgelig, sprudlevannet. 
Det er alt for mange hverdager
og det ønsker vi å gjøre noe med. Vi står for egen lykke, og hvis det er å
gjøre noe vi blir glade av, så gjør vi det!  Følg med!


La gleden styre din gode hverdag...

Let`s Go Shopping: ORLANDO