tirsdag 19. juli 2011

Somewhere over the Rainbow....


Stemningsrapport under regnbuen:

Finn fram paraplyen og nyt sommeren! Ingenting stopper oss nordmenn i å nyte den etterlengtede feriemåneden. Hele året venter vi på varmen, solen, ferien, grillmaten, sjøen og alt det vi skal rekke over på disse ukene. Vi planlegger i bøtter og lass, samtidig som regnet truer hver eneste detalj av planene. Shorts og strikkejakke er en selvfølgelig kombo, sammen med paraply og støvler. Og før vi rekker å nyte bikiner, badehåndkler og små singletter, er det salg i alle butikker. Ikke få regnvæsdager blir brukt til shopping og svadavas, i håp om å snart få et glimt av solen. Aldri før har man så ofte bukt appen sin på Yr.no , ihvertfal ikke siden i fjor sommer. Jeg tror også mange småbarnsforeldre vrir hjernene sine hardt for plan B. Plan A var nemlig glade, bare barneføtter i varm sand og i en fjære, fiskende etter krabber.
Men når solen endelig varmer, glemmer vi de lange, noe kjedsomme regnværsdagene, raskere enn fruen svir av feriepengene på viktig interiør. Da lopper vi diskene for grillmat igjen, og bekymringsrynkene glattes atter en gang ut. Dette har vi drømt om gjennom alle våre arbeidsuker, hele jobbeåret. Nå kan minsten bare trasse, for alle har enormt rom for sure oppstøt nå. Vi er umåtelig glad i alle rundt oss, og hilser til og med på den sure naboen!








Husk, under regnbuen ligger en skatt, og der kan man ønske seg noe stort.
Fortsatt god felles(regn)ferie alle sammen!



søndag 10. juli 2011

Sommerens tålmodighetsbolle


50g forventninger
2 dl  Stress
3dl   Vannkopper
4ss   mas fra et barn når man garantert er opptatt med et annet barn
1l     regn
1 klype sol
1rull tørkepapir til snørr
3ss lego utover alle gulv
1stk båt til brygga
Topp det hele med en syk mann på sofaen.

Slik går du fram:

Begynn med forventningene. Du starter dagen med å speide etter sommersolen. Fortsetter med å planlegge sommerutflukter og tørker støv av bikini, piknikteppet og strandlekene.
Tilsett så en klype med sol, samtidig som du forsiktig rører inn regnet. Her er det viktig å smile og holde hodet kaldt. Det kan ellers bli for mye av ingrediensen stress, samtidig som maset fort vil ta av som en ulovlig nyttårsrakett. Mens du fremdeles skimter klypen med sol, og forventnigene er rørt ut i regnet, tilsetter du alle vannkoppene på en gang. Det er her du kan skrelle 1 stk båt til brygga og skvise den i røra. Glem solskinnsboller i vuggende farvann. Nå er det bare å dæsje i en god porsjon lego og riste inn litt snørrpapir. Er du så heldig å ha en syk mann på sofaen i nærheten, vil jeg påstå og si at, sommerens tålmodighetsbolle er komplett!

Stekes på sterk varme og så lenge tålmodigheten rekker!

Bon Apetit, fra en  fremdeles smilende høne, i Hønsehuset.

lørdag 2. juli 2011

Øyet som ser....



Det er øyet som ser, men holdningene dine som dømmer. Alle vet vi, at det vi visuelt ser, ikke nødvendigvis er hva man i utgangspunktet dømmer det til å være. For vi dømmer ofte rundt oss. Det i form av holdninger, klær, status, utseende og eiendeler. Man skulle tro at det å møte mennesker og utfordringer med åpent sinn, ikke er så skummelt og vanskelig. Men det tror jeg vi er mange som likevel opplever på samme måte. Vi setter et skeptisk filter foran våre øyne.

Jeg strekker hånden i været og bøyer hodet litt flaut fremover. Ikke få ganger har jeg sett på andre mennesker og dømt dem etter mine skeptiske filtre. De ser anderledes ut enn hva jeg selv setter som standard. Oppførselen er ikke hva jeg er vandt til, og jeg dømmer dem rett vest. Kanskje får barna lov til helt andre ting enn våre egne, og da kommer barneoppdragelsesfilteret frem. I mitt sinn vet jeg at vi ikke er de perfekte foreldre selv. Våre barn sutrer, krangler og får dessverre, tomme trussler og viljen sin så alt for ofte. Men likevel, blir det disse menneskene gjør, mye lettere å dømme enn seg selv.

Øynene våre ser det vi vil se, eller det vi tror vi ser.

Jeg har i løpet av denne vinteren mistet et nært vennskap. En krangel har utløst en mengde følelser og vonde hendelser, som er vanskelige å forholde seg til. Mange øyner ser og har sett det de vil se, og hvert øye mener de har sett det riktige. Det er enkelt å klandre, det er enklere å dømme og enklest å mene. Vi har alle ansvar for våre egne filtre, og hvor dype disse er. Hvordan man ønsker å rense dem er helt opp til hver enkelt øye som ser.

Våre egne handlinger og erfaringer speiles igjen i våre øyner. Og det er hvordan vi tolker det synlige, jeg mener, vi er som hele mennesker. Har vi alltid et skeptisk utgangspukt, vil det vi ser, ofte oppfattes negativt. Selv prøver jeg å se positivt og imøtekomende på medmennesker og deres handlinger, oppførsel og meninger. Det føles godt, og jeg møter mye postive handlinger tilbake. Men det er fader med ikke alltid like enkelt å være en enkel sjel med ufilterede øyne! Man har i løpet av livet pakket en ryggsekk, som inneholder mye, på godt og vondt. Da er det ikke alltid like enkelt å la være å grave ned i sekken etter fordommer, holdninger og negative meninger.

Jeg oppfordrer alle, inkludert meg selv, å ta på seg sine ufiltrede briller en dag. De vil være et tøfft hjelpemiddel til våre øyne. Våre øyne som ser så langt forbi den nakne sannhet. Da tror jeg vi lettere vil smile til verden, og åpne oss for nyskapende holdninger og medmennesklighet. Senk dine fordommer, senk dine murer og til sist senk blikket til de du tror er under deg. Øynene vil glitre og sjelen strekkes til nye dimensjoner. I promise!


fredag 1. juli 2011

Neste generasjon på hytten!

I en liten utstikker fra Blindleien og Lillesands gullkyst, ligger en sjarmerende perle. En sjarmerende 70-talls perle. I uendelig mange sommere har denne hytten ønsket sine kjære, så avslappende velkommen. Her er rom for alt og alle, og barndomsilusjonen om den frie glede, settes høyt på hytte-hyllen. Store barn leker med små barn, og de minste får være med de eldste.
En ny generasjon er godt i gang med å nyte fortsettelsen av denne herlighet. Ilusjonen om barføtte barneben i gresset og harmoni i takt med  solen, verdsettes nok enda litt høyere enn før. Tar du en tur innom, og du søker litt rundt-omkring, kan du være sikker på at i en hylle står det en snacks-skål, fyllt med digg, nettopp for deg som snoker! Får du lyst å finne barndommen igjen, kan du slenge deg på ungdomsrommet, åpne en Donald Duck pocket, og kjenne lukten av saltvannet gjennom vinduet.



Med en ny generasjon hytte-boere, blir det fort naturlig med nytt generasjonnskifte-i interiøret! Denne våren har 70-tallets gule panelvegger, gulv og tak, fått nytt ansikt. Alt er malt lyst og hytten blitt et stort pust luftigere. Det sjarmerende, noe følelsesladde og minnerike interiøret, er selvsagt beholdt. Men å kvitte seg med museinvaderte sofaer og ting-som-er-greit-å-ha-på-hytten, var et lurt trekk i riktig retning. Tommelen opp!


                                    ....."Og dagen den er viktig, og den krev oss, 
men natta den e din og min og nu.
Ingen e så go`som du da,
Ingen e så go`som du."




....."I natt jag drømde något som jag aldrig drømt forut,
jag drømde det var fred på jord og alla krig var slut"....