tirsdag 29. november 2011

Er julekortet et dårlig glansbilde?


Nå er det igjen tid for å ønske våre kjære og nære en Riktig God Jul og et Godt Nyttår, gjennom utallige varianter julekort. Blant oss barnefamilier er det vel blitt ganske så enkelt med årene. Vi avbilder våre skatter i nissekostymer, pepperkakemelgris, finstas og litt mindre eller ingenting finstas. Da er vel jobben vår unnagjort og FotoKnudsen tar seg av resten! De skriver til og med hilsenene for oss. Det er en stor nok jobb og få adressene og å ta turen til nærmeste postkontor. Glansbildet sendt!
Jeg synes det er veldig koselig å få disse bildehilsene til jul. Hvert år finner jeg nye steder å henge dem på, så vi kan se på dem og smile. Det blir alltid et herlig knippe av søte små venne-og familieskatter. Noen er mer utdypende og gir oss et innblikk i året som har gått. Disse kortene liker jeg enda bedre. Men uansett hvordan vi ønsker hverandre God Jul, mener jeg bestemt at vi så inderlig ønsker å utgi oss som  et  glansbilde.

Det er ikke å kaste stein i glasshus, for jeg sender de samme kortene selv.  Selvfølgelig ønsker vi å vise frem skattene våre i "beste velstand"! En herlig følelse vokser i meg, når jeg ser jentene smiler og er i harmoni-på glansbildet.  Alt annet ville vel vært unormalt rart-eller...?

Det kunne vært morro å sendt ut bilder av selve fotograferingen. Når 1-åringen kliner snørr utover en allerede hysterisk 3-åring. Og når 9-åringen setter frem falske smil så Hønemor skal bjeffe litt høyere.

Under bildene kunne det vært morro å beskrive hvor svett og irritert og stresset jeg hadde vært, og at det ikke var noe hyggelig stund vi hadde sammen-i det hele tatt!  Skulle vi skrevet noe selv og fortalt om året som er gått, kunne det vært spennende å fortelle om galskapen inne i Hønsehuset. Normalt ville vi vel fortalt om 1åringen som endelig spankulerer for egen maskin, 3åringen som er blitt så stor uten sutt og bleie og 9åringen som skårer kanonmål på fotballen og har alle glosene riktig hver uke. Det hadde jo vært gjesp-koselig det...men ikke masse spennende eller?  Kanskje ikke mer spennende, men hakket morsommere er det jo, å lese om en 1åring som raserer Hønsehuset og krever barnesikring raskere enn jeg klarer å skrive det her, en 3åring som låser seg inn på badet om morgenen for å være i fred og kle seg selv og en 9åring som stadig kverulerer og gjør oss svar skyldig!

 Alt i alt er det jo ikke fullt så interessant og høre om klageånder og negative sutreord i julen. For min del gjelder det vel resten av året også. Jeg liker å ta bildene til julekortene, og ofte er det høy latter og masse tull rundt nettopp denne happeningen. Vi ønsker ikke å lese om  sure hverdager og grå strømper som ikke finner sin partner. Men jeg skulle ønske flere lettet litt på sløret og turte å vise at vi bare er mennesker og ikke alltid følger den høye status som råder der ute i forventnigsverdenen. Så jeg konkluderer med at glansbildet ruler fremdeles og det er ikke et dårlig et. Vi har jo slike stunder også i løpet av året. Smil, latter og nydelige glisefiser.

Bildene i dag er av litt mer julepynt som er sneket seg inn i hønsehuset på mystisk vis. Julestjernene fra Riips er også kommet opp. Jublende hurra og dobbelt jeei!




mandag 28. november 2011

Okeida....så senker jeg listen!!

Her ble det lite julestemning i går. Etter en helg på juleshopping og tre høner plassert litt rundt omkring, var det godt å bare være sammen. Vi tente det første lyset i norgesglasset og kubbelyset på kongletronen, men det var vel det. De nyinnkjøpte julestjernene innfridde ikke til forventningene og skal returneres til butikken i dag. Satser på at i kveld lyser det to nye, flotte stjerner i stuevinduene. I dag har jeg funnet frem noen kremmerhus, lyslenker og noen julenisser til barna.


Som nevnt tidligere har jeg kuttet ut tallene til adventstaken av bjørkebark. Jeg limte de direkte på lysene. Det er herlig å være i gang med advent. Hvis man bare senker skuldrene, er det jo litt magi rundt oss hvor man måtte se. Julestjerner og lysdekorerte trær lyser opp i hus og hjem. Jeg har selvfølgelig uendelig mange planer på juletapeten, men i små øyeblikk, lukker jeg øynene og bare er. Det er kun meg selv som skaper stresset jeg kjenner i skuldrene og nakken, og jeg velger derfor å legge listen litt lengre ned enn planlagt. Ingen skam å snu!




Etter å ha lest innlegget til Dilldall&sånt  i går, ble jeg glad ,men også pittelittegranne trist. Vi er flere som ikke julediller huset riktig enda og kan slappe av med det. Jeg nyter naturpynten og stemningen rundt den, men orker det ikke så julete. (-Ihvertfal ikke enda...så de røde kubbelysene må ligge noen uker til..
Det at barna hennes ikke lengre er store fan av å pynte pepperkakehuset kan jeg godt forstå, men har samtidig vanskelig med å godta det. Hjelp tenkte jeg... Jeg selv synes vel ikke de husene hønene våre pynter er så dekorativt fine, men jeg skal ihvertfal sette umåtelig pris på at de fremdeles vil det noen år til. Så om få dager er det fritt vilt her i Hønsehuset. En egen pepperkakeby skal lages, og dekoreres med det hønene selv måtte ønske av godteri og "unfashion" julenisser. Jeg senker listen og nyter heller stemningen.

Kjenner du hverdagsmagien?

torsdag 24. november 2011

Når en voksenkakebaker baker peppekakereinsdyr....


Jeg skrev litt om lite innfridd pepperkakebaking. I dag satt jeg og smilte for meg selv og tenkte at det var jo egentlig en veldig koselig happening! Og mens jeg våket litt over min tøffe, men nå slitne mann, dillet jeg med noen reinsdyr på en snor. Synes de ble så koselige, at de henger i yttergangen og ønsker våre kjære og nære velkommen!



I morgen sender vi alle tre hønene på helgekos hos familiemedlemmer. Min gode mann skal få ro i Hønsehuset, og jeg skal på, en lenge planlagt, juleshoppingtur med søstrene mine og mamma. Jeg har ikke begynt på en eneste julegave enda, men håper å få unna noen i løpet av denne helgen. Ser fram til en helg med latter, shopping, god vin og masse skravling!
Første søndag i advent like rundt hjørnet...
og jeg mangler et lys! (Det er bestilt!)

onsdag 23. november 2011

Barnslig adventstake og forventninger!


I et lekent  øyeblikk, og med et plutselig giv av energi ,lagde jeg en adventstake til kjøkkenet. *Knisfnis*
Selv om denne varianten nok er litt for kreativ og leken, gav den meg likevel et friskt pust fra kubbelysene på et fat. Synes selv at den passer fint på kjøkkenet, hvor Norgesglassene har sitt opphav.

Forventninger blir ofte barnslig innfridd, og helt ute av dimensjoner forskrudde.
I dag har vi bakt pepperkaker og spilt julemusikk. Jeg har dratt med meg alle hønene våre hjem til besteforeldre-huset, som også hadde stas-visitt av student-tanter fra Oslo og Usa.  Jeg hadde gledet meg til denne dagen og pepperkakebakingen. Men fæl som jeg er med å skru opp disse forventnigene, kom de igjen helt ute av dimensjoner. Alt jeg klarte å tenke på var tøffe mannen min, som lå nyoperert hjemme. Selv om jeg visste at alt han trengte var ro, ville jeg bare hjem og dulle med han. *Knis  Og samtidig som jeg hadde veldig lyst å trykke ut disse reinsdyrene, hjertene og mennene ville minstehøna ikke være med på noe. Hun bare sutret og vred seg i fanget mitt som ål i vannet! Ellers sleit stakkars Usa-tanten med jetleg, eldstehøna med tålmodigheten(hun var vel nærmest lei før vi var begynt..!) og det hele endte vel med at tante fra Oslo og bestemor trykket ut de fleste pepperkakene til slutt.. *Blush  Men som barn flest, husker jeg mest av det gøye dagen har gitt meg. Og en herlig hjortebiff...

tirsdag 22. november 2011

Ugler i mosen....

Jeg blir visst aldri ferdig med å like disse uglene. Ikke det at jeg har så mange fra før, men jeg liker de. Det ligger ikke noe dypt i min uglefasinasjon og heller ikke et sært samlebehov. De er bare tøffe til naturinteriøret som råder litt rundt i hønsehuset for tiden. Jeg lover på tro å ære at jeg aldri skal bli en gammel dame, med støvete ugler i hver en krok. Men jeg klarte ikke å gå fra denne fantastiske utgaven av en ugle i dag!


Det hjelper på tanker, sinn og humøret å komme seg ut litt. Synes mine dager, hjemme, så ofte går i bringe/hente/vaske/brette/middag/lekser/bleier og omsorg. I dag tok vi turen til en sjarmerende naboby. Jeg unnet meg noen julenips og en velsmakende lunsj med hyggelig selskap. Er det ikke herlig når skravlen går i ett og tiden flyr avgårde!?
I år har jeg lyst på nye tall til adventstaken(Har sagt det de siste 3 årene...) Det var lite tall å finne i butikkene, så i kveld har jeg tatt saken i egne hender. Jeg skar ut tallene 1, 2, 3, 4 i noe bjørkebark jeg har sanket tidligere i høst. Det ble kult og jeg håper det passer til lysene jeg enda ikke har valgt..(Bilder kommer når barken er tørket igjen..) Nå gjenstår mosekulene!

mandag 21. november 2011

Kongletre og tennbriketter...

I dag var det godt å få sette seg ned med kreative fingre og tanker å sortere. Det har vært en hektisk og sterkt følelsesladet uke. (Vet det er mandag...men svusj så var en uke gått likevel..) Når man mister noen man har nær, blir sorgen et stort ord å bite over.

....Og enkelte minner blir sterke å kjenne på. Jeg har i løpet av uken rørt ved den største barndomsroten igjen. Den som gir meg næring til samholdet og godheten, jeg daglig prøver å oppnå i hverdagen.

Så mens tankene trengte litt sortering og minstehøna en formiddagslur, begynte jeg på et av kongletrærne. De skal få være endel av advent og julepynten fremover. Jeg rakk ihvertfal å dekke kremmerhuset med kongler. I kveld skal jeg dille det ferdig med litt grønt og flere lerkekvister "rundtomkring". Har vurdert å lage fire stykker og sette tall på, men det er vel strengt tatt ikke lov?
Min eldste speiderhøne har laget egne tennbrikker.(Avispapir rullet og bundet med tau, deretter dyppet i stearin) Jeg synes de ble så tøffe at de først må få dekorere litt...(Ihverftal til kulden kommer på ordentlig og hanen min ikke er der for å fyre opp for meg..knis*)

lørdag 19. november 2011

Superkokken og sjømateksperten banket på Hønsedøren!

Det hele startet en kveld i Hønsehuset. Jeg kjedet meg og surfet litt på facebook. Der var jeg igjen inne på Godfisk sin side, for ny inspirasjon. Denne kvelden var det lagt ut en utfordring(klikk her for å se) til oss følgere med en premie jeg ikke kunne la gå fra meg.


Søknaden ble sent, og nå var det bare å vente på superkokken og sjømateksperten. Vel, ikke helt slik... Søknaden ble sendt og min kjære tøffe mann ble ikke glad! Men jeg trøstet med at sjansen for at vi skulle vinne var like stor som sjansen for at han ville like fisk igjen. Hvem skulle trodd at det ville "gå troll i ord"!


En ettermiddag, få uker etterpå, stod Sjømatekspert Geir og Superkokk Per på Hønsehusets dør og banket smilende på. Begge var nedlesset av råvarer fra havets skattekammer og med kule overraskelser til store og små!

Vi fant fort  tonen med disse to sjarmfiskene, og lot oss ikle både t-skjorter, kokkeforkler og kokkehatter. Barna var i hundre, og kuttet grønnsaker til skattekister, lakseburgerreker med pasta og grønnsaker og ovnsbakt torsk med tomat og basilikum. Den tøffe mannen min beholdt sin skepsis og ærlighet, samtidig som han åpent og velvillig var klar for å prøve ekspertpanelets utfordringer.

Barna våre elsket hver og en av de nye fiskerettene Godfisk selv lot dem  få lage. Skattekisten ble nok en hit blant de to minste, mens niåringen la sin elsk på reker med pasta i rød pesto. Det skal sies at hun, dagen etterpå, ønsket å varme opp rester fra Godfisk. Risgrøtfavoritten fikk pent vente til en senere anledning!(Klar tale!)

Da journalisten bøyde seg over til skeptikerens tomme tallerken, måtte han pent innrømme at han ikke ville klaget om noen av disse rettene ble servert til middag. Og det kan jeg love at de blir! Vi er nok enige om at vi ønsker å spicy opp og gjøre mer ut av rettene, og her fikk jeg noen gode stalltips av en superengasjert superkokk. Samtidig må vi ikke glemme at barna elsket rettene som de var, og det er tross alt en hverdagsmiddag som alle kan spise sammen!




Vi startet med et stivt håndhils og avsluttet med masse ny inspirasjon og en god klem! Tusen takk til Eksportutvalget for fisk, Godfisk.no!

Se flere bilder på fv.no

onsdag 16. november 2011

Herved åpnes første luke-ADVENT!


                 Nå har jeg tillatt meg selv å starte på Advent. Bare litt...
Advent betyr jo ventetid, og jeg venter!
                                          


Min kjære besta har nettopp forlatt oss. Jeg og barna mine er blitt enige om at hun endelig kan danse sammen med bestefar i himmelen igjen.
De største minnene og øyeblikkene er fra den tiden vi har i vente nå. Med sine blinkende fargelys og juledekorasjoner fra USA, gjorde hun advent og julehøytiden magisk for meg som barn.Så nå vil jeg bare starte advent og juleforberedelser enda mer enn før.
Hvem vet...kanskje det må inn noen glorete fargelys i Hønsehuset i år, i Bestas ånd!
Små øyeblikk gjennom et langt liv
har skapt dype minner....

søndag 13. november 2011

Mange pappaer gir mange hensyn!

Vi i Hønsehuset har (hold dere fast!) hele seks pappaer å gratulere når det kommer til farsdagen. Det blir mange hensyn og ta, og i utgangspunktet mye ståhei. Men så er det, som så mye annet, opp til oss selv hva man velger å bruke energien på. Vi lærer med årene hva som betyr noe, og hva som skal skyves bort av påvirkning utenfra. Jeg mener da reklame på tv og -HUSK farsdag- plakater hos "kjøpmennene" der ute.



 I årenes løp har jeg  vært så heldig å få tripple min pappakjærlighet. Jeg har knyttet sterke bånd og når farsdagen kommer, har jeg tre pappaer å huske på. Da jeg var yngre var følelsene mine et kaos, og jeg slet ofte med hvem jeg skulle ringe først eller i det hele tatt om hvem jeg skulle ringe. Flere farsdager orket jeg ikke å ta noen parti eller store avgjørelser, så jeg lot heller være å ringe noen av dem.
I mitt hjerte vet jeg at ingen av dem kjempet om noen plass eller krevde at jeg skulle ta noen avgjørelser. Men jeg hadde samvittighet større enn kjærligheten.

Med alderen har tryggheten på meg selv og kontrollen over kaosfølelsene vokst seg større. Nå vet jeg hva jeg ønsker og forventninger er dysset ned i hverdagslige gjøremål. I fjor sommer stod jeg brud, og mottok brudens fars tale nr1, nr2 og nr3. Jeg stod selv opp og takket alle mine pappaer for alle de gode årene de har tatt del i, i mitt liv. Det å si høyt at jeg stilte dem alle tre på lik linje, nettopp fordi de sammen utfylte hverandre, gjorde enormt godt. I dag tok jeg tre telefoner og gratulerte mine pappaer med farsdagen. Selv føler jeg meg heldig nå. Mine tanker har vært hos noen av våre nære, som i dag kun hadde et minne om pappa å hedre for første gang.



Vår eldste høne er en herlig pappajente. Hadde det vært opp til henne, så tror jeg hun hadde kjøpt opp hele Liverpool (pappas favorittlag) og flydd dem hjem til sin pappa. Men det er da jeg prøver å være en nøktern mamma...PRØVER! Selv har jeg jobbet i butikk i mange år, og ser helt klart godene ved slike merkedager for kjøpmannen. Kall meg gjerne gammeldags, men jeg får mer og mer sansen for gaver med sjel! (Det gjelder ikke fra DEG kjærestemannen min!)
En pose lakris og to englesjokolader var alt hun endte opp med å kjøpe. Dette la hun pent ned i et norgesglass og klippet og limte på pappas P og noen hjerter. Og med stor iver, sydde hun et hjerte av sjel og fylte det med vatt og tålmodighet. Tidlig i dag morges kjørte jeg henne opp til pappahuset, og hun trippet spent inn med farsdagsgaver under armen. Gaver med sjel.
(Hensyn å vise til enda en pappa ja...)

Treåringen ville også sy hjerte til sin pappa, og jeg synes hun gjorde et hederlig forsøk. Men det er her jeg må komme med en innrømmelse. Mens vår eldste høne kjøpte lakris og engler, var jeg kjapp med å kjøpe en ny skjorte til hanen i Hønsehuset. Det er jo et visst forventningspress mellom oss mann og kone på disse dagene. Jeg tror ikke jeg hadde hatt samvittighet til å la han kun pakke opp "hjertet" fra treåringen. Dvs at jeg hadde ihvertfal blitt furten resten av dagen. *Kremt...
Så mens barna enda er for små til å ordne alt selv, blir forventningene til den andre part, nesten like stor som når en har bursdag på ordentlig! Ihvertfal hos oss...
Et år til neste farsdag
med de hensyn og forventniger som måtte følge oss da!

fredag 11. november 2011

Let`s Go Shopping -Når katten er borte...

Når katten er borte-flyr nyhetene inn i butikken!
I dag ankom det mange herligheter fra de supre designerene Samsøe&Samsøe og NygaardsAnna.

Og når katten er borte, danser ikke denne unge damen på bordet. Hun pakker frem alle nyhetene og jobber iherdig mot shoppinglørdagen. Jeg selv klarte ikke å hvile øynene på et sted i dag. De flakket og flakket! Gud hjelpe meg om bare tiden min kunne stå stille noen ganger....





Ingen hemmelighet  er det, etter disse bildene , at jeg har funnet meg en ny Chinos-favoritt! Lacey står det på designet...nam står det på ønskelisten min. Jeg klarte ikke å velge farge..

Nyt helgen og shoppinglørdagen!
-Farsdagen krever en god pappaklem-

Let`s Go Shopping: ORLANDO, Lillesand



onsdag 9. november 2011

En fryd å være samlet



-Samlet-

Søskenflokken
&
Barselvenninnene
&
Konglene

I går var vi samlet en herlig barselgjeng. Barna våre fra dette kullet er nå blitt tre år, og vi møttes etter leggetid for de små. Selv om vi alle er veldig forskjellige, har vi en veldig god tone og så enormt mye å prate om. Mulig det er fordi vi er midt i småbarnstiden, og med det, mye felles.

Det ble en etterlenget kjasekveld ,som det var vanskelig å gi slipp på. Barneoppdragelse(eller våre manglende evner i gitte situasjoner...) ble diskutert og frusterte tårer delt. Latteren runget over tragiskomiske hendelser og små "klapp på skulderen" var gode å få. Og sånn midt i alt strakk vi oss ivrige etter mandariner, herlige snackskaker, sjokolade, kaffe og cola zero.

Det gikk ut i de små nattetimer før jeg listet meg forsiktig inn i Hønsehuset. På telefonen lå det en sms om å være stille, med et avsluttende nattasmask. (Jeg har KANSKJE mannet meg opp til å igjen, ta oppgjøret med flaskemonsteret som våkner om natten...!)


Sammen med konglene
har jeg
smygt inn et lite reinsdyr.....
(Jeg er alt for glad i julen!)

tirsdag 8. november 2011

En mamma i unntakstilstand...


Den siste uken har det vært tåke og dis ute hele tiden. Noen synes det er litt tungt, og det kan jeg si meg enig i. Det blir på en måte aldri ordentlig dagen der ute. Men så er det noe med denne tåken også da, nesten litt mystisk og magisk. Jeg tråkket i mine gummistøvler, kledde bittelille i arvet parkdress og slang med meg både kamera og sinkfat ut i skogen-tåkeskogen.

   Det føles litt godt å kunne gripe øyeblikkene på denne måten nå. Lenge har det å komme seg ut av hus, bort fra det trygge(Og alt husarbeidet som henger over meg hele tiden!), virket som et dagsverk og ganske tungt. Jeg øver meg på å gripe disse øyeblikkene og samtidig godta at jeg er en mamma i unntakstilstand.


Tankene mine svirrer mot desember og barnehagestart for bittelille. Da skal jeg levere to jenter i barnehagen på morgenen, og komme hjem til tomt hus. Det føles litt rart og vondt. Men jeg vet jo at normalt skulle jeg jobbet nå, og det hadde  da uansett vært naturlige for våre to minste å være i barnehagen. Jeg og Norah  er sammen kommet på plass. Nå er det bare meg selv, som trenger å få snudd tankegangen og sortert alt som svirrer.

Det siste året har jeg lært meg å godta det å være i unntakstilstand, og benytte meg av det mangfoldet av hjelp som stiller opp for oss. Man blir roligere av det, og klarer da og fokusere på det som gjør godt. Så i desember skal jeg julepynte, nyte kaffen i ro uten dårlig samvittighet og ta i mot hjelpen som kommer. (og så har jeg selvsagt planer om å bake 7sorter, vaske ned huset til jul,,ha barna hjemme på kosedager midt i uka,juleshoppe midt på dagen etc etc...!!)


Litt mose og vintergrønt fant vi der ute i tåken, og utpå dagen i dag skinte endelig solen igjen. I morgen har vi planlagt en tur i skogen igjen, da sammen med en ivrig kongleplukker på ni år.



mandag 7. november 2011

Kreative tommeltotter!

Etter en stormende helg, var det i dag godt å kunne trekke seg tilbake i Hønsehuset. Bare meg og LilleBitteLille Norah <3



Som nevnt tidligere, er jeg i gang med litt juleforberedelser. Hadde jeg vært litt mer strukturert, ville det kanskje vært en ide`og starte på pakkekalenderen og julekortene. Men her i huset har jeg laget en "latmannskalender". Det innebærer at jentene våkner hver morgen i hele desember til en liten pakke fra nissen på nattbordet.(-så vi voksne kan handle inn etterhvert som det dukker opp noe spennende, derav latskap) Det resulterer alltid i at vi panikkhandler og pakker inn kjapt før barna våkner, flere ganger i hele desember. (Ris til egen bak...!)


Når det gjelder julekortene, synes jeg at det enkle ofte er det beste. Det klarer jeg aldri å holde meg til!
Jeg grubler og tenker over hva jeg skal finne på, får et klart bilde i hodet og så blir det mye mer klatt en hva jeg i utgangspunktet forestilte meg. Det ene året klippet jeg ut en julestrømpe av kartong, limte på et framstykke av stoff og la bildet i en liten lomme. Det høres enda ut som en fabelaktig ide`, men det ble ikke lett å få resultatet fint og enkelt. Om to dager blir søstrene i Hønsehuset igjen samlet, og da! tar vi bildene til det årlige julekortet.

Det er vel ofte slik det blir med mine ideer. Jeg har nemlig kreative tommeltotter! Se bare på dette prosjektet jeg startet på i dag. Ikke har jeg symaskin og ikke måler jeg. Klipper ut etter øyemål og syr med nål og tråd. Jeg vet hva jeg vil lage, men glemmer vel bruksanvisningen og de riktige redskapene. Men så gøy det er når resultatet begynner å nærme seg, og det likner litt på ideen i det minste!

Nå er jeg en J-nærmere JUL, og snart skal mosen innhentes.