Hurra for tøffe mennesker, som oss!

Helt nederst, på Kamille Mor&barns forside, er mine innerste følelser satt på trykk. -Jeg var helt tom innvendig.
Når ordene omhandler mine følelser rundt det å holde vårt tredje barn for første gang, blir det sterke ord.

Disse sterke ordene har jo allerede hatt sin ild-dåp til dere kjente og lokale, gjennom fædrelandsvenen. Responsen var enorm, og det tabubelagte ordet -svangerskapsdepresjon- formerte seg fra tunge til tunge. Det er jeg stolt over å ha vært en del av. Ordet har vært satt på dagsorden, og jeg vet at flere har fått hjelp. Hurra!

Det blir en noe surealistisk følelse, når man blir oppringt av journalister fra kjente magasiner, om å stille til intervju. "Lille meg", sa en venninne etter å ha blitt opphøyd i kjente aviser og magasiner for sitt engasjement i egen bedrift. Men vi er da ikke små! Hun er stor for sine bragder og vi for våre. Det er ingen tvil om at vi er tøffe, når vi deler våre innerste følelser for å hjelpe andre. Kall det gjerne søtt klisje`kliss, men det gir mer enn det koster å fortelle vår historie. 

Min lille, innerste tanke denne mandagskvelden omhandler et Lillebittelille ønske: -På en helsestasjon eller kanskje nyfødtpost eller i en barselgave i morgen, ligger denne utgaven av Kamille Mor&barn. Kanskje en skjelven, ung, ny eller sliten flink mamma leser i bladet og tenker: -Jeg er ikke alene....-    -flere opplever dette...-det finnes hjelp.... 

Sjefshøna

"Litt gammeldags, men veldig koselig!"

Da var det på tide å gløtte litt på husets hjerte, kjøkkenet. Litt morsomt er det å tørre å gjøre nettopp det, da selve bueinngangen og innredning ikke hører til stoltlisten i huset. Det herser liten tvil om at neste prosjekt(utenom hekk, uteplass etc)må bli  kjøkkenet. 

Men foreløpig nyter vi lyset, utsikten, størrelsen og de mange skapene vi sårt har trengt før. Og når niåringens kjæreste(denne uken...) gir meg komplimenter for et noe gammeldags kjøkken, men veldig koselig, skal jeg nok holde ut en stund med dette. Ærlige herlige fjerdeklassinger!

Gult er kult denne våren

og jeg vakler meg forsiktig utpå....

Kanskje var det ikke selve kjøkkeninnredningen som var gammeldags, men elementene rundt? For på en "frivegg", fikk jeg plassert dette gamle skapet.Gleder meg til å endelig gjøre det ferdig, men litt ny maling og flere hyller i selve skapet. 

Første vårblomster i en kopp

minnet meg på vasene jeg skulle unne meg snart...tjihi*

Vårt kjøkken blir brukt til så uendelig mye mer enn selve det å lage mat. Kanskje er det slik for de fleste? Det er her vi samles i hverdagen, rundt kjøkkenbordet. De fleste ganger for å dele en hverdagsmiddag, men også for å utføre kunstverk i form av fargestifter, vannmaling og perlebrett. Vi er innbitte rutineslaver, og alle har sine favorittplasser rundt bordet. Siden vi enda har små grise og grapsefiser, inntar vi også bordet for  felles snakcstid. Hurra for sofa uten sjokoladefingre! 

På vårt kjøkken finnes det alltid brødsmuler, klissete flekker, perler å tråkke på, middagsrester på stolen og avkom etter viskelæret under slagbenken.

Det finnes også rom for mange kopper kaffe, hobbykokkelering, gjærbakst med sukker, glisefiser og surefiser, samt gode venner og familie. *Blunke blunke*

-Sjefshøna-

Fiks ferdig bad!

Hurra! Så godt det er når noe ferdigstilles, og da spesielt dette badet. Nå har vi endelig to bad å kunne fordele oss på. I morgen kommer snuppa, som til tider, skal få boltre seg her alene. Hun må selvsagt dele det med våre gjester også. Og nettopp et gjestebad, har vi lengtet lenge etter. Luksus for oss!

Det finnes mange lekre fliser, innredninger, badekar og dusjkabinett ute på markedet. Det er opp til deg hva du velger og hvordan du skaper ditt drømmebad. Det å kartlegge behovet må være første prioritet. Skaper man et godt funksjonibelt bad, er man allerede langt på vei.

For oss var det viktig å tenke litt frem i tid, og prøve å skape drømmebadet gjennom noe som vil holde stilmessig stand i mer enn et år. Jeg har jo, som sagt, en uvane med å velge "utenfor boksen", og å bli lei så alt for fort. 

Jeg elsker kombinasjonen på flisene vi har valgt. Hvite, høyglans på veggene og betongfarget, matte på gulvet. Begge typene er solide gjennomgående flis og skaper en innbydende atmosfære.I mellom flisene har vi brukt en type fuge, som heter Apoxy. Den er enklere å holde ren (hurra!) og vil aldri sprekke opp, som annen fugemasse. 

Og så kan jeg dekorere etter humør og farger, når det måtte passe. I dag fant jeg en såpe med blå skrift, og vips så ble det blå håndkler og lys.

-Sjefshøna- 

Følelsen av å bli mobbet....

Dagen i dag har vært deilig! I flere timer har vi vært ute i vårlig frisk luft. Endelig har vi hatt tid og overskudd til gode venner. Sammen har vi grillet pølser og pinnebrød på bålet, skravlet over en kaffekopp og sluppet latteren løs.(opptil flere ganger!) 

Slik ville jeg vel kanskje startet et blogginnlegg om dagen i dag, og det er i følge min mann fryktelig langt fra sannheten. Etter å ha lest bloggen min anonymt siden jeg startet, hadde han altså et behov for å lette på trykket i dag. Han er vel ikke en meget bereist mann, når det gjelder bloggverdenen, men har tydeligvis lest litt sporadisk hos enkelte bloggvertinner. Nå synes han det var på tide å komme med egne meninger, og det med en kraftsalve.

Etter min manns mening er vi alle ikke helt ærlige , og vi rosemaler hverdagen i fleng. Klissete adjektiver settes til substantivene, fantasien løper ofte for langt  og vi har til tider alt for lite å blogge om. Han virkelig frydet seg over endelig å kunne snakke høyt om dette, og prøvde flere ganger å gi meg eksempler. Disse ble jo selvfølgelig meget sarkastiske og etterhvert ganske så humoristiske.


"Jeg satt fra meg kaffekoppen, solen traff lillefingeren og lykken bare bredde seg lissom..."


"Jeg våknet og solen traff meg på høyre lilletå  og dagen lå foran meg..."


Han fortsatte selvsagt med sine meninger og eksempler ute på tur.  Etterhvert turte flere å hive seg på og latteren satt løst. (HELT SANT!) Jeg åpnet for gjesteblogging, og flere fikk blod på tann. Diskusjonen gikk og gode eksempler på nye innlegg kom trillende, selvfølgelig ledet an av min mann. (Som ikke får adjektivet TØFF her inne i dag..)

Jeg er trygg på min blogging og måten jeg deler hendelser, følelser og vår hverdag på. Jeg deler veldig mye, beskriver både mørke dager og lyse dager, uttrykker det jeg føler slik jeg føler det og deler en selvironisk hverdag på høyt plan. Alt jeg skriver og deler er bevisst, og jeg kjenner ingen uro til å måtte forsvare min blogging.


Samtidig ler jeg med min mann, og ser godt hva han uttrykker i dag. Det er vel noe av det som gjør at jeg trives i hans selskap, ærligheten! Noe han kanskje glemmer er at forskjellen mellom mann og kvinne, fremdeles, er meget fremtredende i dagens samfunn. Jeg er feminin og har lov til å beskrive "solen som treffer lillefingeren", uten at det er klissete. Adjektiver er en del av bloggskrivingen, og for skribenter generelt. Men kanskje det å rosemale hverdagen ikke behøves. Det skal jeg ta med meg i ryggsekken og bevisstgjøre mer fremover! Knise*

Da gjenstår det å se hvem som setter seg opp på liste over gjestebloggere. Jeg gleder meg enormt, og ser frem til maskuline adjektiv, den harde hverdag og det dype innholdet! 
Happy sunday!

-Sjefshøna-

Følelsen av å komme hjem!

Man kan vel kjøpe seg alle de flotte møblene og interiørskattene man vil, men følelsen av å være  hjemme har en helt annen pris. Den følelsen krever dagligdagse handlinger, øyeblikk av sosialt relaterte situasjoner og minner, kun oss selv,  skaper sammen.

I dag fikk jeg endelig lys i min TineK lampe! Stolt som jeg var, fikk jeg vist den frem til en venninne, og dagen ble GLAD. Huset begynner også så smått og bli ferdig, og vi holder vel på å lande. Det er enda mange ambisiøse gjøremål i vente, men få av dem løper avgårde. Det er godt å vite. 

Litt skjevt henger den, men for en LYKKE! Knise*  

Etter mange hektiske uker, med pakkesker og sykdom, senker jeg nå belysningen i lampen i kveld. Spisebordet innvies sammen med min tøffe mann, og vi skaper et minne. Pirker litt borti følelsen av å komme hjem, og smiler avslappet. God helg fine dere!

-Sjefshøna-

Aksept!

Tenker du noen ganger over hvor stor din egen aksept er. Ofte møter vi på situasjoner, som tar oss ut av det trygge vi er vant til. Eller du må stå opp mot mennesker, med anderledes livssyn enn deg selv. Ikke alt behøver å være i  så stort omfang. Dagen kan starte på en ny måte, og du må kanskje bruke din aksept med å kunne takle det. Men mest av alt, tenker du noen ganger over aksepten til deg selv?

                             (Kivik sofa fra IKEA, inflytningsgave fra råsnille pappa og kone...TAKK!)


I dag skrev jeg en avslutning på en ny reportasje om vår historie. Magasinet ønsket at jeg selv skulle skrive noe om tiden etter fødselsdepresjonen, og dele litt av Nåtidens hverdag.  For meg ble det da ganske sentralt å skrive rundt det å akseptere.
Jeg har ikke tenkt å skrive meg i dybden, når det gjelder aksept, men tenk litt over det likevel dere..


Etter noen vårdager ble mange av oss i dag overgitt av det hvite dekket,som ertet oss litt der ute. Akkurat det er ikke så vanskelig å akseptere. Vi er helt i starten av mars og erfaringer vi har gjort oss, minner  om snøbyger langt ute i april. Lett!


Innenfor dine egne husvegger, har du og din familie deres måte å leve livet på. Dere lever slik dere selv mener er på beste måte, og oppdrar barna etter det. Meninger, målsettinger, væremåte, holdninger og regler, er for dere helt optimalt korrekt standard. Helt til dere møter andre familier, med blant annet helt andre holdninger enn dere selv. Da pleier  i hvertfal jeg å tenke over måten vi gjør våre ting på i forhold til den andre familien(eller personen). Ofte konkluderer jeg med at vår måte er best for oss, men aksepterer enkelt den andre familien. Lett!


Slik kan vi jo fortsette om det å akseptere utenforstående områder og mennesker rundt oss. Men hva med å akseptere deg selv og den hverdagen du lever i?

                              (Er ikke det nye bordet mitt lekkersmekkert vel?? SOUL heter det, og er fra Skeidar)


Jeg jobber enda med å klare å akseptere hverdagen jeg sitter i. En vanskelig tid er lagt bak meg. Det tar tid å bli supermamma igjen, samtidig som det finnes et sterkt ønske om masse energi til familien, venner og ikke minst kjærestemannen. Kurven er på vei oppover, og jeg prøver å akseptere at den går i bølger oppover. Det burde stått en flaske sprudlevann i toppen av hver lille bølge!
Tenk over om du  aksepterer din egen hverdag. Kanskje er du ikke der du  ønsker å være når det gjelder jobb og kolleger, livssituasjon eller familierelasjoner. Men klarer du å akseptere det likevel? Det finnes som oftest en forklarlig årsak til at hverdagen og livet vårt er nettopp på dette stedet. Noen ganger trengs bare småjusteringer fra å endre vondt til godt,mens andre ganger blir veien noe lengre. Det viktigste er da å tørre å tape underveis, og akseptere hverdagen som den er. Hever et glass for aksepten i dag jeg!

-Sjefshøna-

Isbjørn og Converse

Uken vi nå snart legger bak oss har virkelig pirret vårfølelsen i oss. Gradestokken har vist varmegrader godt over normalen. På statusoppdateringer har jeg lest meg gjennom positive ord, som grill, utepils og lave sko uten snø. Det er herlig å kjenne energien boble seg opp og frem! 

Men enda lusker noen kalde vintervinder og spor av snø er visstnok på vei. Da føltes det ikke så galt å unne seg en isbjørn pute, til slagbenken på kjøkkenet. Vårfargene får la  vente litt på seg. Med alt det lyset jeg nå får strømmende inn gjennom vinduene, treffer kalde farger meg midt i interiørhjertet. Det har vært befriende å krype ut av min beige hule, men samtidig er det litt skummelt å skulle fargesette tilværelsen. Små interiørskritt....små...

Jeg vandret selv ut døren, med mine godt brukte Converse, en lånt vårdag. Det gav en følelse av å flyte over den grusete asfalten. Jeansjakken ble også luftet, og jeg smilte hele veien. Selv om begge to, nok blir satt på vent noen dager igjen, gleder jeg meg over at den tiden er foran oss nå! 
Ellers herjer fremdeles feberen og influensaverken i vårt nyeHønsehus. Fliseleggeren er i dag ferdig med badet(Hurra!), og til uken kommer rørleggeren. Badet vil da ferdigstilles, og vi vil ha to bad å fordele oss på.(DobbeltHurra!) Da blir det også litt mer orden og fritt for  håndverkstøv. Knise* Elektriker kommer og ordner diverse punkter i tak, dimmere og andre nødvendige dippedupper. Det vil da si at jeg endelig kan få se lys i min elskelsk TineK lampe! Små gleder...(som jeg synes er store da..)
Nyt helgen godtfolk!

-Sjefshøna-

Endelig!

Endelig fikk jeg prøvesitte den nye trappen vår, med en koselig naboprat og en kaffekopp i hånden. Dette er noe jeg kan gjøre til en god vane. Uken har langt i fra vært etter forventningene, med syke barn og lite overskudd. Huset har måttet tåle mye rot og lite progresjon. Det var da så herlig å nyte øyeblikket på trappen, tidlig formiddag i dag. 

Og endelig har Julie flyttet nærmere sine søte venninner. Halv ni på morgenen i dag, ringte det utålmodig på døren vår. Overlykkelig kunne Julie invitere inn, en godjente av en venninne, på frokost! Når brødskiver var slukt, prinsessekjoler prøvd og Barbie fått Ken, bar det ut på tur. Med dukkevogner og vårjakker, gikk  ferden like over veien, til lekeplassen i "skogen". -Mens to Sjefshøner satt på trappen og smugtittet med en kaffekopp i hånden. Fnise*

Også lillesøster fikk være med på leken...delvis!

Og endelig sitter jeg her i min nye sofa, og slapper av med et blogginnlegg! Oppe sitter mannen med besøk, og jeg kan nyte freden alene her. Vel verdt å sprette Limonaden min for det øyeblikket.. Blunke* 
Ellers savner vi å være sosiale med venner og familie, og gleder oss til å kunne invitere alle til vårt nye Hønsehus. I mellomtiden blir det en kaffe i mellom rot og flyttekasser...
Vi satser på at viruser og basiller snart vinker farvel, graver seg langt ned og lar oss nyte våren som pirrer oss der ute om dagen. 

-Sjefshøna-

Orden i kaoset!

Da er vi flyttet inn i vårt NyeHønsehus. I skrivende stund sitter jeg i husets loftstue, i min gamle sofa og hviler en sliten rygg. Utsikten fra plassen min er for lengst mørk, men bildet over viser den i dagslys. 
I etasjen under meg hører jeg lyder av drill og enda litt mer montering. Vi har mye som skal på plass, og det er viktig å skape orden i "bunn". 

Lykke er en ferdig montert kommode, som skaper orden i kaoset!
Vi har gitt bort mye og kastet enda mer. Det burde være rom for å bygge god orden nå. Men hvor kommer alle disse tingene fra? Vi er en familie på fem, og alle har mer enn et par sko. Det sier seg selv. Men likevel overrasker det oss at vi har så mye, som skal lagres og stues bort.
Ønsket er å kunne se alt ferdig NÅ, men jeg strekker tålmodigheten og stuper i dybden. Jeg vet at vi vil få igjen for det senere.Lurer på hvordan andre lagrer det som ikke brukes hver dag, klær som kanskje er for stort, sesongbaserte klær og sko.

Orden blir det, og i mellomtiden koser vi oss i vårt nye hjem. Jeg nyter allerede "luften" og lyset i alle rom. Klyper meg litt i armen og sjekker om jeg drømmer. Like glad hver gang det bare gjør vondt! Glise* Jeg har "hoppet i taket" sammen med niåringen, og pakket ut rundt femti flyttekasser. Bilder kommer så fort vi får skapt orden i kaoset...

-Sjefshøna-

På min måte!

Da er vi i gang med innflytting, utflytting og samarbeidstesting på høyt plan. Det er mye som skal klaffe på kort tid nå. Vi har håndverkere, som klargjør praktiske løsninger av diverse soverom og bad. Et helt tak i tredje etasje, som forvandles fra furu til delikat hvitt. Og sist, men ikke minst, stressede mann&kone/småbarnsforeldre, som skal møtes på midten av egne drømmer og fornuftige valg. Det sistnevnte ganske så hverdagslig kjedelig egentlig....

Dagen i går startet jeg med å ta noe av mitt nye stæsj under armen, fant mitt nye hønsehus, satte over kaffen og bare nøt øyeblikket. Men hverdagen hentet meg fort inn igjen. Praktiske løsninger måtte gå foran drømmer, og jeg tuslet litt furten hjem til mitt gamle hønsehus igjen. Mye pakking gjenstod, og i mitt surrete hode trengte jeg rett og slett å skape  litt orden. 

Frøken utålmodig har i dag gjort det hele på den riktige måten. Jeg har holdt meg i rotet, skapt orden og pakket. Snakket timer i telefonen, og fått utløp for frustrasjon. (Takk, gode dere!) Og kost meg meg en kaffeslabberas mellom flyttekassene...
Dagen endte med en viktig -flytte-på-min-måte. Jeg tok min stolthet, TineK vasen, la den pent i passasjersetet i bilen, kjørte til vårt nye Hønsehus, mens jeg hadde en varsom arm rundt mitt flytteobjekt. Følelsen av å sette vasen på mitt nye bord i vårt nye hus, gjorde meg glad! Jeg unnet meg et øyeblikk...knis*

Lykken er å kunne samle den bråkete, men livsglade lille familien min rundt frokostbordet og at vi alle kan nyte denne utsikten sammen-hver dag. Eller middag..og alle de andre gode stundene jeg skal kjempe for i dette huset! Tviholder på den tanken, mens jeg kjemper for nye gulv, uvante tapeter og supertrendy interiør. Gliiise*

-Sjefshøna-

Alltid beredt!



Det ble et spennende avbrekk fra syke barn, flyttekasser og stressede skuldre. Vi pakket sekkene med ullklær og termos, tørket støv av sjefshønas langrennski og satte kursen mot vinterens speiderleir. En positiv gjeng med rundt 70 speidere, ledere og foreldre ble samlet for vinteraktiviteter, lek og moro.



Med muselort under sengene, pilende mus i gangene og spennende odører rundt omkring, ble galgenhumoren plassert øverst i speiderflagget denne helgen.

Selvstendige speidere serverte middag og kveldsmat. En klump ris med en påfølgende dæsj gryterett, har aldri før smakt så fantastisk! Heldigvis husket jeg på kloke ord, fra en leirleder jeg hadde som liten: "Av grovt brød og skorper blir man vakre!" Jeg slang på et par blingser brød også jeg...

Men når man setter til side muselort, leirmat og en del støvete krinkelkroker, er det virkelig bare å applaudere denne flotte gjengen. Her var  virkelig alle sammenspleiset og man følte seg umiddelbart velkommen. Ingen stresset og alle hadde tid til å ta vare på sine medspeidere. Når kvelden kom, samlet alle seg rundt leirbålet(Denne kvelden inne, med et stort fat fylt med telys!). Her var det igjen en gruppe speidere, som ledet an, og vi fikk ta del i sangleker, vitser og småflaue sketsjer.



Det er noen år siden jeg ble vekket av hamrende grytelokk, ropert og høy musikk! Kjente jeg måtte ta meg sammen, for ikke å bli en smule morgengretten. Men heldigvis hadde musene, tross alt, holdt seg unna min sovepose og ryggen tillat meg et par timer søvn i løpet av natten.

En ny speidersermoni ventet, og flagget ble heist til topps.(Igjen inne, i en "goodold" vaskekost..knis*) Speiderne, som hadde klart skimerker dagen før, fikk nå utdelt sine bronser, sølv og gull. En super gjeng, som applauderte og skrøt av hverandre! Her er det rom for å prøve å feile, speiderne lærer grunnlegende verdier i form av enkle utførelser og alle får plass i gruppen ,for akkurat det mennesket de selv er. Alltid beredt!

I dag overtar vi det nye huset vårt. Dagene fremover blir brukt til å flytte, male og pakke ned og opp. Vi gleder oss veldig, både store og små! Mange av de nye møblene er allerede kommet, og vi blir nok snare om å få de ut av eskene. Jeg er spent på om jeg har truffet riktig, med stil, farger og plassering. Er nok rask med å dele bilder og progresjon her inne! (Fiberen er allerede gravd ned, så internettforbindelsen skal være på plass anytime! ler*)

-Sjefshøna-

Ut av vinterdvalen!

Jeg nyter synet av den hvite, lyse og fine vinteren vi har utenfor døren vår. Det er et vakkert syn hver morgen, når himmelen lager rosa fargespill i snøen. Barna våre leker, går på ski og aker så mye de orker og vil. Vi voksne er nok heller litt "seigrumpa" i år, og det er jo litt trist. Men når nye eiere, snart banker på vår husdør, er det dessverre pakking og klargjøring av flytting som må prioriteres. Heldigvis har jeg "måttet" melde meg på en speiderleir, for å følge vår eldste høne. Der skal jeg få boltre meg i uteaktiviteter og få et par skiturer med på kjøpet. Selv om stresset henger over meg med husovertakelser, gleder jeg meg veldig.

Jeg pratet litt med et par venninner i går, og noen av oss kjenner savnet etter hverandre sterkt. Det er akkurat som om man kommer inn i en slags vinterdvale, med mørke ettermiddager og late kvelder. Heldigvis begynner det å bli lysere allerede, samtidig som jeg hører snøen smelte i solen. Vi ble enige om å ta et skritt ut av dvalen og gjøre noe med savnet. Ikke lenge til nå, kan jeg sitte på min nye trapp, utenfor vårt nye hus og nyte en kopp kaffe i vårsolen. Da håper jeg på gode venninnekjaser og flere sprelske påfunn.

I mellomtiden får vi nyte den herlige vinteren, som ligger utenfor dørene. -Og nyte den kaffen ute i vintersolen!

-Sjefshøna-

Alle Hjerters Dag

Små hjerteformete sukkerhjerter dekkes på middagsbordet. Vi tenner lys og setter frem de røde rosene, som mannen min kom overraskende hjem med, midt i sin arbeidstid.

Rundt bordet går praten og en av våre favorittmiddager nytes. Eldste jenta forteller ivrig om dagen sin på kurs, som trivselselev på skolen. Hun er godt fornøyd med å være med på en Valentine-middag, og viser stolt frem sitt Valentin-kort til mamma.

Slik har vi markert denne Valentin i dag, her i Hønsehuset. Det er blitt så mye fokus på Valentines Day, og med en ivrig 9-åring i hus, følte jeg ikke at vi kunne utelate henne. Tror min mann var litt snurt, da vi satte oss til bords. -Alle sammen- Han mente helt bestemt at Alle hjerters dag, var en dag forbeholdt romantikken. Men da jeg visket at vi to, -bare vi to-, skulle dele et glass vin og noe snacks etter leggetid, smilte han sjarmerende tilbake.

Jeg liker jo å tro at vi er flinke til å beholde kjærligheten i hverdagen. At vi hver dag gir hverandre små flørtinger og blikk. Men da lurer jeg bare meg selv. Vi havner fort i denne hverdagsfellen, og slapper godt av på flørtefronten. Derfor liker jeg Alle hjerters dag spesielt godt. Selv om det finnes meninger om at det på denne dagen, er handelstanden som vinner, er jeg  helt uenig. Vi vinner hvert år vi! En date, en middag, roser eller andre små kjærlighetserklæringer. Det er rett og slett "mysigt" å være litt klisjé en fast dag i året. Så får vi jobbe litt ekstra med de litt mer vanlige hverdagene....

-Sjefshøna-