torsdag 26. mai 2011

Høybråten strikes again!

Jeg legger dynen rundt mine barn hver kveld. De er varme, trygge og helt røykfrie.
Når Hønsehuset er stille, og natten griper meg i nakken, sniker jeg meg stille ut-utenfor.  
        Der står jeg, helt alene, nyter nattelyder, stillhet og min ene sigarett for dagen. 




Da røykeloven ble foreslått i 2003, mente mange med meg at han Høybråten var gal. Folk gikk mann av huse, mot en slik lov. Men da den trådde i kraft i 2004, var ihvertfal jeg, snar om å bite ordene i meg. Det var jo en fornøyelse å kunne være ute å spise, eller på byen, uten at jeg luktet som et askebeger etterpå. Og de nye "røykebåsene" utendørs, ble jo like hyggelige for røykere som for ikke-røykere. Heia Høybråten!
       Men nå ser det ut til at Høybråten har kastet ut mer irritasjon blant det norske folk. Han vil nå gjerne inn i våre hjem og rette pekefingeren til småbarnsforeldre! Eller der det ferdes barn. Og med denne pekefingeren, vil han også håndheve sin egen lov. Klart vi blir opprørt! Skal man ei heller få bestemme innenfor våre egne dører nå?
       Argumentene hagler mot dette lovforslaget. Og jeg føler meg virkelig som Hønsemora mot strømmen, når jeg skriver dette. Men jeg kan forstå Høybråtens forslag! I følge Aftenposten mener Høybråten at det bør stå i loven at  barn har rett til et røykfritt miljø, i bilen og på soverommet. Selvfølgelig! Vi er da såpass opplyst og utdannet nå i 2011, at vi vet om skadene røyken påfører oss og de rundt oss. Da er det vel ingen urett og sammenlikne røyking rundt et barn, som hvilke som helst andre mishandlinger mot barn? Og disse finnes det da lover mot-heldigvis.
      Hvordan mister Høybråten skal håndtere denne loven, er meg heller en gåte. Og hvor skal grensen da gå? Han sier selv, igjen i følge Aftenposten, at han ikke ønsker at politiet skal storme inn dørene i våre hjem. Jeg er nok litt bekymret for om denne loven er mulig å gjennomføre, som noe annet enn et skriv på et papir. Hvem skal snuse seg fram til de røykende småbarnsforeldre, bestforeldre, barnevakter og alle andre steder der barn ferdes?
      Jeg liker loven. Jeg forstår motargumentene. Jeg undres på gjennomføringen.
I mellomtiden, nyter jeg stillheten og min ene sigarett i fred , utenfor huset mitt!


     
     

tirsdag 24. mai 2011

Vi er storforbrukere av Dyreparken!


Endelig er årskortene innkjøpt og  sesongen i gang! Det er mye penger for en familie på fem, men heldigvis har vi enda to barn under 3 år. Disse får da nyte av kaptein sabeltann, Kardemommeby, alle de eksotiske dyrene og alt det andre spennende, helt fritt for gullpenger.
Forventnigene er like store hvert år, og egentlig hver tur. Da hønene våre vokser til og  fra de ulike aktivitetene, innfrir som regel, forventningene også! Dette året kan f.eks vår mellomste høne stolt, kjøre flyene som letter, inne i tivoli-basaren. Og vår største høne kaster seg, med friskt mot, inn i "Storsleggen", og lar seg frivillig kaste opp ned mange meter oppe i luften.





Det som er gøy med å besøke Kistiansand Dyrepark mange ganger, og hele året, er at ingen turer er like. Fordelen med årskortet er jo nettopp det at man kan slappe av, på tur i parken. Man lar nærmest barna bestemme, og så går dagen etter humøret. Det er ikke noe stress med å måtte rekke over alt, eller irritasjon over kødannelse på enkelte aktiviteter. Og så kan vi boltre oss i parken og gjøre unna sommeraktivitetene, før høysessong og resten av Norges land ankommer parken. Da er nemlig dyreparken fyllt til randen, og vi flyktet ut i skjærgården!



Jeg husker som liten at vi hadde regler for å komme gjennom hele parken på en dag. Og den gang, var virkelig ikke parken så stor som i dag. Da måtte vi se på alle dyrene først! Begynte vi på fritidsaktivitene først, kom vi oss jo aldri til dyrene. Selv synes jeg det var kjedelig å måtte vente og traske seg gjennom dyrene. Jeg ville kjøre bob-banen og tømmer-renna og leke fritt. Det er derfor ekstra gøy å kunne gi barna våre muligheten til å velge selv. Ofte blir det dager med bare dyr, og de synes det er supert. Helt frivillig!




Det blir endel bilder og album gjennom alle sesonger med turer i parken. Da er det kanskje ikke så rart at Hanefar følte behovet for å vinkle kameraet mot nye motiv, denne lørdagsturen. Fasinerende!



Da parken bugner av kjøpepress i form av iskrem, sukkerspinn, kosebamser, junkfood og masse annet spennende, prøver vi å ta med oss niste så ofte vi kan! Denne lørdagen bladde jeg gjennom mine favoritt-matblogger, og pakket med Bruchetta fra bloggen Spisdrikklev.blogspot.com . Men vanligvis smaker, den gode gamle nistepakken, enormt godt ute på tur.
Vi gleder oss allerede til neste tur, sammen med våre og med gode venner. Det er hyggelig for de små, men vel så morro for oss voksne. Frisk luft, mange fine inntrykk, fysisk utfoldelse og sosiale hyggestunder. Heia http://www.facebook.com/home.php?ref=home#!/Dyreparken !


søndag 22. mai 2011

Hvem er denne overgriperen?


Jeg var et 13-år gammelt barn i full blomst. Han var min onkel gjennom ti år. 
Denne natten skulle endre så mye.

Tante og onkel-huset hadde vært som mitt andre hjem. Her hadde jeg sittet sene kvelder og drukket te, med masse sukker, overnattet, vært barnevakt og nydt av alle tantes fantastiske kokkeleringer. Det var rom for latter og hjertesukk her i dette gode huset.
Men så en natt ble også vi, en del av den sørgelige statistikk av overgrep. En voksen mann overskrider et uskyldig barns egne grenser.


Selv om skyldfølelsen tynget meg, og angsten slet meg i filler, klarte jeg å fortelle om det hele til mine nære. Jeg kolapset i skolekoridorene. Dette var begynnelsen  på en vond tid for mange flere enn meg selv. En familie gikk i stykker. To barn mistet sitt trygge hjem, og daglige pappa-kontakt. En kone mistet sin mann.
Ryktene spredde seg i en liten by.


Men hvem er nå denne overgriperen egentlig? I følge norsk Helseinformatikk, blir 30%  av overgrep mot barn, utført av familiemedlemmer. Kun 10% av overgrepene utføres av fremmede, mens hele 60% utføres av bekjente eller venner av familien. Så da er disse overgriperene altså en forelder, et søsken eller kanskje, som i min sak, en onkel.
Det blir for stort tema og skrive om alle former for overgrep mot barn. Noen overgrep strekkes ut i måneder og år, mens andre stoppes etter en gang.  Jeg spør etter hvem denne overgriperen, som forgriper seg for første gang.  Hvem er denne personen, som kan senke seg ned på et råttent nivå og presse seg på et barn? Og da et barn personen kjenner godt til. I mitt tilfelle hadde overgriperen vært min onkel gjennom mange år. Det hadde aldri før vært noe faresignal ved hans oppførsel.  Jeg hadde trygt kommet og gått i onkelhuset, akkurat så mye jeg ville. Men ingen vil noen gang få vite hva som foregikk inne i hodet på min
overgriper disse årene. Det er vel ingen krimgåte å finne ut av hvilke følelser og lyster som gikk gjennom han denne natten. Gåten er vel heller det å vite hva som fikk han til å føle dette, og ikke minst gå over denne grensen. Hvordan får overgriperen et hjerte av stein, sånn over natten, og kanskje bare for en liten stund?


Jeg er ikke lengre bitter. Men jeg er undrende. På samme måte som mitt liv fortsetter, gjør det jo også det for overgriperen. Rettsvesenet gir han ingen lærdom, men gjør livet det? Var dette tilfellet overgrep, et totalt feilspark i et mørkt blinde? Kan man virkelig gi seg selv fred etter en så brutal  handling? Er det først når overgrepet blir åpent for felleskapet at det opphører?
Mine år etter denne natten, var vonde. Et enormt sinne og en hallusinasjons-angst preget meg, til tider, sterkt. Fordi jeg klarte å fortelle om det, velger jeg å tro, at jeg slapp unna med flere overgrep. Jeg gav min overgriper en mulighet til å gripe fatt i steinhjertet, og plukke det fra hverandre. Kanskje ligger det der fremdeles, pakket inn i en pappa-rolle og livserfaringer. Men jeg håper det er kastet i dypeste hull.
Tårene triller, og mitt myke hjerte hamrer i takt med tankene om alle de uskyldige barna. Jeg graver med dette dypere. Jeg vil ned dit jeg får svar. Hvem er denne overgriperen?


mandag 16. mai 2011

Hønsemor har funnet fornuften!

Jeg hadde tenkt og  la overskriften være noe sånn som: ALDRI EN DIETT, NOEN GANG, I HØNSEHUSET MER! Men så skal jeg kun skrive for meg selv, og ikke hanen, som er godt fornøyd med resultatet sitt. Bravo!!


Denne koppen med sykehus-suppe, blir min siste. Det kan jeg love meg selv og resten av dere, som evnt måtte lese dette. Jeg har ikke kommet til fornuft, men har FUNNET fornuften. Er ikke det det samme da? Nei, det er det ikke! Fornuften har har kommet til meg, og jeg har klart å lete den fram. Jeg har letet den frem, blant sultne timer, svimle sekunder, utallige tissetrengte turer, kjedelige måltider, kakklinger med Hanen og lite energifylte løpeturer!
Denne kuren var ikke for noe meg. Og ikke tror jeg  at noen andre kurer er det heller. Jeg er normalvektig på bmi-utregningen( VG - vektklubben), og lever et normallt liv med innspill av endel trening. Jeg har vel innsett, at mine 3 bestemte, men sjarmerende høner, har satt sine spor. Og joda, selvfølgelig er det verdt det! Jeg vil heller nyte av den gode MATEN og ha ENERGI til min familie og mine løpeturer.
Men som jeg startet  å skrive, så skriver jeg kun for meg selv. Hanen har hatt bra resultater, og ønsker å fortsette en uke til.  NateMor ønsker fred i Hønsehuset en stund nå, så derfor "utsetter" vi den ekstra uken "litt". Det blir feil av oss å IKKE anbefale denne dietten. På tross av humørsvingninger i Hønsehuset, har den jo gitt gode resultater. Ihvertfal til en av oss! Uten å tråkke på noen "Hanetær", er vel dietten generelt mer for dere som ønsker et noe større vekttap. (Vi er ikke eksperter, men har fullt dietten til punkt og prikke)

I morgen er det vår Jublende Nasjonaldag!  Da skal, ihvertfal jeg, gjøre som barna, å spise så mye pølser og is jeg bare VIL! Og så kan jeg glede meg over en ergifyllt løpetur på kvelden, når vaiende flagg heises ned. Hipp Hipp Hipp Hurra Hurra Hurra!!!!!       


lørdag 14. mai 2011

Nå brekker jeg meg!


I dag da jeg åpnet suppeskålen i kjøleskapet for å varme meg atter en porsjon, kjente jeg det vokste i munnen. Lukten av den kalde suppen, gjorde meg litt kvalm og jeg måtte brekke meg. Jeg klarer enda og spise den fint, men er upåklagelig fornøyd med at det er siste dag for meg i morgen. Min tøffe mann vurderer en uke til, og det synes jeg det står respekt av!

Hadde det ikke vært for disse godene vi har hver dag, må jeg si at denne dietten hadde vært enormt og grusomt tøff! Da godene i dag har vært å spise så mye biff, kylling eller fisk jeg bare vil, samt grønnsaker, måtte jeg bare lage meg en etterlengtet kyllingsalat. Det smakte himmelsk! Suppen har jeg, til nå, spist 3 ganger i dag. Og i kveld skal jeg spise rester av salaten. Nam!


Vår mellomste høne jublet over mamma sin middag-kreasjon i dag. Dette er vel et bilde på hvordan dietten har virket på DAG 6. Humøret er stigende og energien noe mer tilbake. Hønemor har i dag hatt med seg sine to minste høner og badet i svømmehallen. Det var stas!
Jeg jubler over at DAG 7 er i morgen, men gruer meg til vekten på mandag morgen. Har en sterk følelse av pessisme.... Men det er MANDAG, og før den tid skal jeg nyte noen suppetallerkener til!

fredag 13. mai 2011

SINGEL biffmiddag x 2!



Nå er jeg lei! Tror jeg mistet motet da vekten ikke var på min side i går. Jeg er lei suppen og lei av å være på en tåpelig diett. Kjenner jeg synes jeg er en stor TÅPE, som faktisk gjør dette. Ikke er jeg tykk og jeg lever et sunt, treningsliv fra før. Men så er det noe med den tålmodigheten på de siste magekiloene. Bla bla... Det er fredags kveld og jeg kan i det minste unne meg en biff på opptil 560gram og fire tomater! Jeg har fusket...

560gram er jo en GIANT-biff jo! Så jeg har kjøpt to( for dere som leste innlegget om DAG 4, entrecoten er i frysen), og allerede spist den ene. Hanen er jo ikke hjemme, så jeg slipper å uroe meg for brusende fjær. Er ikke det det samme da tro? Jeg deler bare goden i to, og nyter den to ganger. Tenk om jeg ødelegger hele uken på at jeg er sur i dag, og ikke orker å slave etter suppen. Samme kan det være. Jeg skal fullføre dietten, men suppen smaker -kjedelig- nå. Den er ikke vond, og jeg klarer fint å spise den. Gleder meg bare til det er over om kun to dager ! Også må jeg jo innrømme at jeg er spent på resultatet til hanen. Han er sterk og meget flink! Nyt fredagskvelden dere som nyter av vin og andre goder jeg frivillig sier nei til!!

Dietten gjør oss bannanas!



Da var dagen kommet for første veing. I følge lovnadene fra "Sacred Hearth Hospital", ville man til nå, DAG 4, ha gått ned MINST 2kg. Jeg følte meg lettere enn lettest og gledet meg til å gå på vekten. Denne dietten hadde jo gått lekende lett og suppen smaker fortreffelig hver gang.

Men jeg må si jeg ble skuffet og enormt sur. Jeg hadde bare gått ned 1kg.
I det øyeblikket jeg gikk av vekten, forsvant følelsen av  å være lett.
For noe dritt dette var da!

Da var det bare å svelge skuffelsen, og håpe på større resultat i andre enden. Dette var jo tross alt dagen jeg hadde gledet meg litt til. Godene i dag var nemlig bannaner, minst 3stk og skummet melk! Jeg smørte faktor i kinnene og dristet meg ut i solen. Energien kriblet seg opp og fram i min malehånd, og plutselig hadde boden ute fått ny farge. Herlig! Karbohydratene fylte alle mine lagre, og jeg fikk en enorm lyst til å hilse på min nye venn 9km`n. Det var noe tyngre å løpe under suppediett, men så godt for sjelen.

Det jeg nå merker under denne dietten, er at vi her i Hønsehuset, blir noe tappet for
overskudd. Og da spesielt på humøret! Hanen min ble nemlig meget sinna,
og bruste med fjærne sine da jeg kom hjem med goden for DAG 5.
Vi har nemlig lov til å spise opptil 560gram biff i denne dagen. Jeg
hadde unnet meg en stor entrecote, og med vann i munnen, viste
jeg stolt fram min GODE. Hanen bruste seg opp og mente jeg fusket.
 Entrecote    er      IKKE      slankebiff!           

Normalt hadde ikke dette vært et tema.... Men kjære Hane, du er nå flink også da. 3,5kg!  Helt bannanas jo!

tirsdag 10. mai 2011

En diettdate på kjøkkenbordet.


Dag 2 på suppediett har gått fint, dog ikke helt smertefritt!
I dag har goden, utenom suppen, vært grønnsaker. Nam! Salat, gulrøtter og alt annet grønnfor. Og til middag var det lov med en bakt potet. Større Nam! Da var det bare å diske opp for meg og min kjære. En suppe-diett-date for 2.

Min tøffe mann mente salaten var bedre enn hele poteten. Han  plystret seg glad og fornøyd avgårde til kveldsjobbing, med en herlig følelse av å være mett.
Jeg derimot, jobbet mot en stikkende magesekk, fyllt med gulrøtter og kålrot. Hele måltidet ble en pinefull afære og jeg vurderte der og da å kaste hele dietten rett i porselenskåla!
Ellers har dag 2 vært sulten, litt kjedelig ,flittig bruk av denne porselenskåla og lite energifyllt. Løpeturen jeg gjennomførte i går, hadde jeg aldri turt kjenne på i dag. Jeg sitter her og slurper i meg siste suppeskål for dagen, og krysser fingre og tær for en lettere dag 3!

Nasjonalinnpakket Fjortis!


Mai er tiden for konfirmasjon. Da spretter disse fnisende, fjortiser fram i hvite kjortler og med nykrøllet hår. Reguleringen har de panikkfjernet, og forventningene er endeløse! De trer nå inn i voksnes rekker, og bukker for en klam hånd i kirken. Ikke alle har lagt opp livets klare bane, kanskje ytterst få, men vi ønsker de alle så meget lykke til!



Også denne blåsende maidag hadde en søt konfirmant! Hun reiste seg og ønsket oss alle velkommen og regnet med vi var glade for å ha lettet litt på våre lommebøker. Det er konfirmanten sin det!  En Nasjonalinnpakket fjortis, som ville dele sin dag  med oss, ute på landet. Her fantes det nemlig en gård med en spennende historie. Og denne herlige ungdom, ville dele med sine nære.







"Et ektepar hadde her realisert sin drøm. Han arkitekt og hun i helsevesenet gjennom 40år. Nå var barna sluppet fri og alt lå til rette for sportsbiler og nykapring av verdensatlaset. Men dette ekteparet ønsket det annerledes. Sammen brettene de opp armene og skapte magi på en liten gård i vest, Stuttgård. Her er det antikvaren som råder og antikvaren som puster. 100 år gammelt støv er blitt ivaretatt og blåst liv i. "





Her rådet det frihet, ro, optimisme og enormt energifylt positivitet! Selv dyrene var i befriende harmoni. Natemor i Hønsehuset kjente lengselen etter friheten og drømmen om en friskere atmosfære for alle sine høner og ene hane.
Kanskje en konfirmant ikke er yrende voksen. Kanskje en konfirmant bare er en forlenget navlestreng. Og kanskje er denne konfirmant et speil på vår dundrende utvikling. Men fortell ikke at denne fjortis ikke er reflektert. En fjortis som ønsker å dele sin dag med alle sine nære, og som takker og smiler. Forventningene om en voksen, med klarlagt livsstil , legger vi bak oss. Og med hjelpende hender støtter vi deg fremover i livet, vår vakre og positive, Nasjonalinnpakket fjortis!




mandag 9. mai 2011

SuppeDiett i Hønsehuset!
















Da var vi også blitt en del av statistikken for tåpelige dietter. Det blir kanskje feil av meg å bruke ordet tåpelig, når det vi egentlig gjør er å misbruke et "hjerte-prosjekt". Dietten i seg selv, er utarbeidet av spesialister i ernæringsfysiologi. Den er laget med hensikt i å hjelpe hjertepasienter å gå ned i vekt før kirugi, og blitt brukt på et spesielt sykehus. Følger pasientene denne dietten helt punktlig, vil man gå ned fra ca 4kg til ca 7kg på 7 dager.
Selv om jeg trener fast og lever på et normalt, sunt og varirert koshold er jeg da også blitt fristet til å prøve denne "sykehus-dietten". Jeg er en utålmodig sjel og vil nå bli kvitt de siste få "magefett-kiloene", etter fødselen-FØR-båtlivet, og da den fryktede bikini-sesongen spretter frem! Og nå har jeg vært så heldig og få med meg min bedre halvdel gjennom disse 7 dagene(og noen venninner!) Sammen er vi suppe-SULTNE!

















Nå skal vi altså "suppe" oss  gjennom en hel uke!  Jeg har laget en mektig porsjon i dag. Utenom grønt og sunt, er den proppet med hvitløk og chilli. Synes selv den smaker fortreffelig, men har en anelse om at den smaken vil endre seg noe de neste 7 dager. Det jeg tror vi skal klare å "overleve" på, er variasjonen denne dietten har hver dag. For utenom denne suppen, har vi andre goder som vi skal slanke oss på. Nye goder hver dag! I dag som er første dag, skal vi fråtse i frukt! MEN ikke bananer...
Vi kan ellers drikke alt av kaffe, te, skummet melk, sukkerfri juice og VANN-masse VANN!
Følg oss gjerne, og supp-dere-med!

2bokser Hermetiske tomater
3store purrer eller en stor spansk løk
14stk kjøttbuljongterninger
1pakke Mr.Lee nudler
1pakke stangselleri
2bokser grønne brekk-bønner, eller 2pk frosne franske bønner
2grønne paprika
1kg gulrøtter



onsdag 4. mai 2011

Løping

Da var NateMor i gang med sitt løfte om våren: LØPING!
Dette har jeg ventet lenge på. Hele denne lange vinteren har jeg lengtet etter å kunne snøre løpeskoene og bare VÆRE! Det er ingen plikt, det er ingen ork, det er bare en stor LYST!


Etter en dag med barn og daglige plikter, er det en frihet og sette musikken i øret og løfte benene i ren gallopp! Jeg prøver å variere turene. Noen tidsklemme-korte, noen stolte-lange, noen heftige-oppover og noen befriende-fremover. Min nyeste løype er 9km. Må ærlig innrømme, at for meg er det en bragd. Jeg er stolt av å klare å løpe så langt.


Hva målet mitt er? Halvmaraton? Kiloras?
Nei, jeg må se mine begrensninger. Jeg har et aktivt OG hektisk liv. Tankene har vært innom halvmaratonnet, men jeg har lagt det på is. Så kanskje om noen år, vil den isen smelte. Men nå er det mer enn nok å bruke løpingen som terapi, og å oppnå en fantastisk frihetsfølelse ved hver løpetur! OG, så er det ikke så dumt med helsegevinsten SAMT et lite kiloras.



Jeg er så enormt glad i det Søte Liv og å nyte den "sosiale" maten sammen med min gode mann og herlige venner. Det er da ekstra godt å vite at løpingen er den beste form for forbrenning. Jeg bruker ingen verktøy, kun min egen kroppsvekt og mine muskler. Og når jeg setter meg i sofaen etter løpeturen, fortsetter forbrenningen enda en stund! Herlig, hva? Når jeg når min idealvekt, kan jeg med enda bedre samvittighet, løpe en LYST-tur for å så å sette tennene i en nydelig stykke kake etterpå! Jippi! Ihvertfal av og til------


Gleder meg til å blogge videre om min ferd på løpeskoene! Kanskje kommer det mer om belastning og underlag. Jeg er jo redd for knærne og de andre skadene som kan komme med tiden... Kanskje jeg får til å bruke min nye(den var ny i sept-10), ubrukte pulsklokke, og da oppnår enda bedre treningsturer.(Må bare få stilt den inn..iissj!) Kanskje løper jeg lengre, eller flere intervaller. MEN, for nå, løper jeg 9km`n og smiler i ett med sola!

søndag 1. mai 2011

HøneMor er mektig imponert!

Dette blogginnlegget skulle handle om et eventyr-bryllup om en prins og en prinsesse..eh hertuginne. Jeg var klar for å skrive min mening om kjole, sermoni og alt det fantastiske dette bryllupet skulle bringe fram av følelser! Tiaraen ble tørket støv av, og HøneMor og lilleBittelille trillet avgårde. Målet var cava-lunsj og prinsebryllup, sammen med en flott mamma-i-permisjon-gjeng! Og det er nettopp denne Cava-lunsjen, som gjorde meg mektig imponert....


Prinsebryllupet ble for stivt, kaldt og følelsesløst etter min smak.. Jeg mistet rett og slett interessen underveis. (Selv om jeg prøvde å få med meg alt..!) Gøy å ha sett, men ikke mye mer enn det!
Men denne lunsjen var fantastisk! Hva en trebarnsmor(en 2-åring og TVILLINGER på 8mnd!)kan få til sier jeg bare! Jeg VIL lære!! Her var det ro i huset og ingen panikkangst for å ha huset på stell. Herlig :O) Der stod hun på sitt kjøkken og kokkelerte med et smil, mens vi ramlet inne døren en etter en. At maten ikke var klar, gjorde jo bare stemningen mer intim og avslappende. Er det mulig?


Denne fantastiske salaten, var bare en av rettene vi var så heldige å nyte av! Legg merke til detaljen på siden....smokker! Vi lever og bor her! :O)


Takker, gjennom dette innlegget, for en super Cava-lunjs! Flotte mammaer og hyggelig stemning. Enda en inspirasjon til å ta vare på det viktige og legge uro og stress litt unna nå! Takk!

Do NOT try this at home!

Ihvertfal ikke på en 8-åring......
Emilia hadde lenge mast på mamma om å få lov å style håret sitt med striper. Etter en lang vinter, synes hun at håret var blitt så mørkt og trist. (Ja, hun er bare 8-år!) Med friskt minne om det lange, lyse håret som ble klippet skulderkort i fjor, synes ikke mamma at denne ideen var så helt gal. Så etter konsultasjon hos pappaen og frisøren, var det bare å dra ut striper og glede seg til resultatet...trodde vi!


Mamma tok fram verktøyet, altså kamera(for å kunne minnes denne morsomme mor-datter happeningen på badet i hønsehuset!), Swartzkopf striper og stort pågangsmot. Men allerede etter to pirk i hodebunnen, gjennom stripehetten, begynte frøken Emilia og bli utålmodig og klage på vondter.
Det hjalp heller ikke at etter 5min med stripemiddel i håret, begynte lille jenta vår og sprette tårer! Det gjorde jo vondt.... Da plastfolien ble tatt av for å gi luft, stod røyken opp av håret! Hønemor kjente angsten knytte seg i magen, og hendene inne i hanskene skalv. Det var bare å kaste lillemor i dusjen, få spyylt ut galskapen og håpe på at det lange mørke(kanskje noe lysere nå ja!) ikke fulgte med i sluket.


Forestillingen om en hyggelig bildeserie brast....
Men minnene er limt fast til min netthinne. Og jeg er ganske sikker på at Emilia har fått dekket sitt behov om fornyelse på en stund! Kanskje høster HøneMor av dette, når opprørstiden til fjortisen kommer? Hvem vet...