tirsdag 31. januar 2012

Let`s Go Shopping - 5 dager igjen!


Nå nærmer det seg det nydelige brudeshowet hos 
Det er bare å glede seg. Showet blir helt unikt og selvfølgelig med en touch av magi!


Dørene åpnes 14.00, og dere vil her kunne mingle blant ulike stands og også i en strålende fashion-butikk, som ligger i samme lokalene som Kristin`s. Mange av dere kjenner jo selvfølgelig til Orlando fra før, og det er bare å glede seg over vårnyhetene som titter frem blant mange fashion-skatter.


Jeg tittet innom dørene en tur i går, og ble selvfølgelig møtt med en kopp espresso og en lysbetont stemning. I mellom ærlige minutter, snek det seg frem nyheter fra blant annet Maison Scotch, Samsøe og Second Day. Det sistnevnte er nytt på Orlando, og gav ihvertfal meg en frisk pust, i en ellers trist vintergarderobe.

Alle bildene i dag er fra ORLANDO, Lillesand.

Som nevnt, vil dørene åpnes kl 14.00 og selve showet pianospilles i gang kl 14.30. I morgen kommer det en "sneapeak" , på en av de som stiller med stand på lørdag. Bli med!

Har du lyst å være med på denne happeningen, men ikke fått tak i billetter enda? Klikk inn HER. Og skulle du være ekstra nysgjerrig på min favorittbutikk, kan du klikke inn på Let`s Go Shopping-etiketten. Mye inspirerende morro her!

-Sjefshøna-

lørdag 28. januar 2012

Helgepause?

Endelig er det helg igjen. Ingen morgenrush og ingen jobbestress. Den varme dynen kan dras godt over nesetippen og varme ekstra lenge på en lørdags morgen. Kaffen kan nytes og frokosten tygges. Barna....ups!


Vi er nok ikke kommet helt der enda i dette huset. Her våkner vi til et hyl og en meget utålmodig ettåring, mandag som lørdag. Og hvis vi ikke skal være psykoforeldre tjuefiresyv, er det bare å gi opp først som sist. Vi har sluttet å forvente å få sove lenge når helgen kommer. Det er bare å gni søvnen(den lille vi fikk) ut av øynene, sette seg på gulvet med barnetv og legoklosser, og la det stå til.



Finner vi et øyeblikk hvor det tilsynelatende ikke er behov for et ekstra klatrestativ(altså oss), er det nå det gjelder. Kaffekoppen fylles og vi sniker oss lett på tå, bort til pc`n i sofaen. Dagens aviser, blogger og facebook går varmt. Men det varer som regel ikke lenge. Ganske raskt blir vi oppdaget på våre gjemmesteder, og klatrestativene må tilbake på plass.  Om vi ikke blir oppdaget, rådet det likevel, smertelig raskt, fullstendig kaos og umåtelig med urettferdighet på en  overfylt lekeplass.



De beste lørdagene er de, hvor vi alle spiller på lag. Barna da selvsagt på vinnerlaget! Vi gir opp sofaen, panikknipper til kaffen på benken rundt hjørnet, og hiver oss med i leken. Sove og sløve kan vi visst gjøre når vi blir gamle. Nå er det legotårn, barbieprinsesser, tegninger og perler som gjelder!



Heldigvis er ikke vinnerlagets duraceller evigvarende. Noen må til lading, mens andre trenger frisk luft og fortsetter leken ute. Da er det viktig å nyte lørdagens øyeblikk av egenpleie. For når klokken er elleve og vi har rukket å se ørten tegnefilmer, smugnippet alt for mange kaffekopper, tapt i overkant mange lekedueller og spist måltid nummer to, DA! er vi velfortjent en foreldrepause. Glise*

Ha en super lørdag dere!
-Sjefshøna-

Minner dere om happeningen hos Kristin brud & selskap neste lørdag! Jeg gleder meg noe vanvittig!
Begynner å bli fullt, men noen plasser er det igjen og de kan du kapre ved å klikke deg inn HER .

mandag 23. januar 2012

Psykomom

Jeg trodde jeg skulle gå ut av mitt gode skinn, da jeg ble introdusert for uttrykket "Psykomom", av en ærlig venninne. Latteren trillet og  jeg nikket gjenkjenende opptil flere ganger. Det er ingen tvil om at de små miniterroristene våre er meget tilpasningsdyktige.


(I dag har bildet, SELVSAGT, ikke noe med temaet  å gjøre.-selv om det er enkelt å relatere til følelsene bildet ser ut til å vise)


I dag tar jeg på meg hatten til "psykomom".
Natten har vært irriterende lang, med innslag av nattetrassig 1-åring, tissetreng 3-åring og forkjølelsestett bomullshodet. Når klokken tikker over fra natt til morgen, løper jeg nærmest ned til melkeskapet, med 1-åringen hylende på armen. Sammen sitter vi, helt stille i sofaen, og nyter melkeflasken. Mens kroppen verker og hodet dunker, lukker 1-åringen øynene og smiler i søvne. Jeg lister meg, igjen ,opp trappen og sniker oss begge under mammadynen. Etter å ha blitt sparket på, dratt i håret, hylt inn i øret og smurt godt inn i tårer og snørr, sovner miniterroristen. Jeg nyter den lille fliken jeg har igjen av puten min, og sovner tilfreds.

 Så knirker det i soveromsdøren og lyset fra gangen treffer oss midt i de hovne øynene  våre. En glad 3-åring spretter opp i foreldresengen. Det er bare å gi opp håpet om mer søvn, noe jeg selvsagt burde innsett for en god time siden.
Morgenstellet går på svingete skinner.  Det er ingen kamp mot tiden, men mot en superaktiv miniterrorist. Hun tømmer skapene for kluter, håndkler og kjøkkenredskaper, samtidig som hun går i bro og nekter alt form for samarbeid. Jeg tviholder på barnehagelyset i den andre enden av sinnatunnellen, og holder bevisst nede frustrasjonen, som koker inni meg.

Det er ikke før vi er på vei ut døren at jeg helt uanmeldt, løfter på lokket og lar det koke fullstendig over. En liten bagatell trigger dampen, og jeg blir dagens brøleape. Jeg tar meg litt sammen, men i det vi når bilen og ting ikke går fort nok, slenger jeg igjen med brølestemmen.
Det blir stille i bilen og jeg skrur opp musikken, som forøvrig spiller en irriterende sang av "Tante Bassa" i Kjuttaviga.

Det er først når vi  peser oss inn barnehagedøren, "psykomom" kommer frem. Kun få minutter unna, har jeg brølt og bært meg. Nå smiler jeg, klemmer de "søte små" og ber dem ha en FinFin dag.   Gud hjelpe meg hva de måtte tro om sin mamma.  Heldigvis bærer de sine nistebokser stolt inn på hver sin avdeling, og smiler hade`tilbake. Brøleapen tørker en tåre i øyekroken, fra sine sandpapir øyne. Noen dager blir det bare slik, og det hjelper å vite at vi ikke er alene om dette. Takk for ærlige, herlige venninner!

-Sjefshøna-

torsdag 19. januar 2012

Ja, takk, begge deler og alt på en gang!

Planløsningene er helt nye og rominndelingene helt anderledes. Dette krever selvsagt nye interiørløsninger, som jeg glatt innrømmer, at jeg utnytter.(Hurra!) Hurramegrundt så moro det er å skulle innrede sitt nye hjem. Sofa, spisestue, lenestoler, skjenk, skap ogsåvidereogsåvidere. (puhaa!)



Men, ollalalaaa, så vanskelig det er å velge ut sin egen stil ,mellom alle de råflotte stilene, som råder der ute i interiørjungelen. Det er nesten så jeg mister fotfestet, i min ellers så støe interiørstil. Eller var den egentlig så stø? Neppe...
Jeg lar meg nok, alt for ofte, rive med av det som er så utrolig dekorativt akkurat der og da. En riktig impulsiv interiørstil kan man vel kalle det?

Jeg lar meg virkelig friste av den moderne og noe "stramme" stilen, som råder der ute nå. Grått, sort, helblankt, betong og sterke farger, sammen med rette og moderne linjer er jo så spennende!
Men så lar jeg meg sjarmere av den "myke" og komfortable stilen. Jordfarger og myk tekstur innbyr til enn mer hjemmekoselig atmosfære og her trives jeg veldig godt.



Klarer jeg å balansere riktig, vil jeg havne et sted midt i mellom disse stilene. Det er umulig å velge en klar linje, så jeg mikser meg frem til min stil. Mye er nå klart, og bildene viser noe av det jeg har havnet på. Det er selvsagt en utfordring å ikke bare kunne velge fra øverste hylle, men det er vel nettopp det som gjør stilen personlig. Man må ta mange valg, og da må kanskje favorittstolene vike for den hippe skjenken, denne gang.



Og når noe man virkelig brenner for, totalkræsjer med resten av valgene, takker jeg høyt for inndelte rom! Hvem har sagt at man må ha en rød tråd gjennom et helt Hønsehus? Fnise*
Dette er jo selvsagt de "store" valgene, men like store er de "små" valgene. Belysning, nips, puter og flere prikker over i-en, står i kø og venter på mine vaklende valg. Stay tuned!


-Sjefshøna-

Minner dere på Happeningen 4.februar hos Kristin`s Brud & Selskap. Det er enda noen billetter igjen å kapre! Klikk inn på linken HER .

tirsdag 17. januar 2012

Let`s Go Shopping -Brudeshow med gavedryss!



Lørdag 4.Februar er det duket for et intimt og nydelig brudeshow. Kristins Brud&Selskap i Lillesand, ønsker velkommen til en spennende ettermiddag, med visning av årets kjoler, fra blant annet Madeline Gardener.  Dere vil også få muligheten til å mingle mellom ulike stands, fra blant annet fotograf Helges Studio, interiørbutikken To Fruer og Lillesand Blomster. Nydelige Anette, fra Anettes kaker, stiller med smaksprøver fra sine unike bryllupskaker og cupcakes.(Klikk på navn for å sjekke ut link!)



Det vil bli mulighet for å prøve de forskjellige brudekjolene, med god bistand av Kristin og hennes gode hjelpere. Finner du drømmekjolen , kan du være så heldig å få den med deg hjem ,som hovedpremie. Kristin trekker nemlig en vinner av dere som kjøper brudekjolen, denne ettermiddagen. I tillegg, til å kanskje vinne en magisk brudekjole, vil  det også være  20% avslag på alle selskapskjoler.




Har du bryllupsplaner eller bare drømmer litt, er dette ettermiddagen for deg. Ta med deg forlover, venninner eller kanskje en spent mamma og la deg inspirere sammen med oss. Vi byr  selvsagt på bobler i glasset og små forfriskninger. Dørene åpnes kl 14.00. Velkommen!



100 billetter vil bli  delt ut, og via Hønsehusets blogg, vil du få muligheten til å kapre noen av disse. Del dette innlegget videre og legg igjen en kommentar med navn, i kommentarfeltet. Skriv hvor mange billetter du ønsker å kapre. For dere som er så flinke med kommentarer via facebook, er det bare å fortsette med det. Del innlegget og skriv da under linken på facebook, hvor mange billetter dere måtte ønske å kapre! (Viktig at det blir skrevet under min link og ikke den dere evnt deler..)

-Sjefshøna-

mandag 16. januar 2012

Utålmodige uker i sikte!



Huset er solgt og mye er allerede pakket. I dag fikk vi også solgt spisestue, framskap og lysekone. 


Det blir noen utålmodige uker, med planlegging fremover. Før vi kan flytte inn i vårt nye hus og starte på arbeidet, som venter oss der. I mellomtiden er det vel bare å smøre seg med tålmodighet, noe jeg er redd ingen av oss i Hønsehuset har fått i gave. Fnise*



Serviset på bildene i dag, er arvet av min kjære besta. Det er pakket og flyttet med fra Amerika(Kaller det enda det jeg...selv om usa er mer nå) for snart 50år siden. Nå blir det igjen pakket ned, og vil få en av hedersplassene i vårt nye hus.


Avslutter med en sniktitt på morgendagens innlegg!

Jeg har vært så heldig å få jobbe med et lite prosjekt. Dette blir utrolig spennende for meg og alle dere som måtte stikke innom her i morgen.

-Sjefshøna-

søndag 15. januar 2012

Helg



Munnen mister sine smilemuskler og et øyeblikk er jeg en pittesmule redd. En rolig pappa i lørdagsmodus og en trygg hånd å knuge seg i, hjelper på et usikkert øyeblikk....


Mens de pittesmulene med redsel forsvinner, kommer det et lass av selvstendige helgerundstykker! -Med innbakte *klare seg selv" frø...


 Langt ute i helgelunsjen har jeg slukt hvert eneste frø!  Vaklende mot lørdagskosen, går jeg nå for gull.
Den standhaftige melkesjokolade....

På veien bøyer jeg meg omtenksomt innom smågodtet. Passer på at det er nok til alle og deler fra min pose. Smilemusklene får øynene mine til å gnistre og helgeøyeblikket er tatt vare på...

-Sjefshøna-


lørdag 14. januar 2012

"Flink pike boksen"

Jeg elsker å være flink. Nyter mine dager, hvor alt rundt meg, tilsynelatende ser ut til å gå på skinner. Målene jeg stadig setter meg er store, og kravene større.  Det blir etterhvert slitsomt, og jeg makter ikke å opprettholde statusen som flink pike lengre. Men jeg blir likevel puttet inn i den boksen.
Nå trenger jeg hjelp til å sortere tanker og lære teknikker om å sette oppnåelige mål og likevel trives, som flink pike. På veien tilbake til meg selv, har jeg for første gang på mange år, fått hjemmelekse. To stykker faktisk! Den første er å skaffe meg en kladdebok. I den må jeg skrive positive tanker om meg selv. Tenke tilbake og kanskje finne småtingene som gjorde at min tøffe mann, falt for nettopp meg. Det er veldig skummelt og jeg fnyser* nok litt på nesen. Men flinke piker gjør sine hjemmelekser og jeg må gi oppgaven et forsøk.



Den andre hjemmeleksen er å ta seg friminutt.  Kjenne etter øyeblikk som gir meg noe godt, slå på pauseknappen og bare være der.  Det å notere disse øyeblikkene i min kladdebok, skal visstnok gjøre noe med meg. Om kladdeboken blir en grå, slafsete lefse, som slenges med i skinnvesken er uvisst. I dag deler jeg øyeblikket her inne, med dere.
Jeg stoppet opp, familien ble sittende i bilen på et fortau og jeg løp, med lette skritt, etter kameraet bak i bilen. Dette lyset og øyeblikket måtte foreviges! Der ble jeg stående på en brygge, midt i hjertebyen min og fremmede forbipasserende stoppet opp. Sammen smilte vi og diskuterte ivrig det "trolske" lyset, som nærmest brant på himmelen, denne vinterdagen.
Jeg satte på pauseknappen og kjente på øyeblikket! (Helt til kameraet gikk tomt for "duraceller"...)


-Sjefshøna-

fredag 13. januar 2012

Fredag den 13. YES!!

Vi sitter på sykehuset i dyp samtale med en flink lege. På undersøkelsesbenken ligger treåringen vår. Hun er litt urolig over ultralydapparatet, som skal gi oss svar på en ny runde med forstoppelse. Jeg kjenner jeg er litt preget av stundens alvor og irriterer meg over mannen, som så ivrig trykker på sin ifone. Så snur han seg til meg, dulter meg litt i siden og sier: "Den lampen du har ønsket deg så lenge...får vi kjøpt den her i byen?"


Vi hadde fått inn første bud! For en helomvending av stundens alvor. Nå sitter vi her i fredagsofaen og feirer med et glass vin. Huset er solgt, og det allerede, dagen etter første visning. Skuldrene er senket og alt strevet ble virkelig verdt det til slutt. Interiørbladene blir åpnet og jeg er allerede i full gang med å planlegge. Dette blåste virkelig liv i oss. En frisk pust vi lenge har speidet etter. (Lampen ligger og venter på favorittbutikken..jabbadabbadooo)


Rundt neste sving...
Damen, som nevnte noe om skatter rundt neste sving, fikk mer rett enn jeg kunne ane. Hun må ha vært en klok dame, eller så kjente hun kanskje på energiene i Hønsehuset? smile*
Den største skatten, på denne spesielle fredagen, er helt klart magien som ble gitt oss og hele familien. Nå må du bare bli sterk, kjære venn, så står hjelpen klar. Benytt deg av oss alle som er så glade i deg, godta situasjonen og ta i mot all magi som strøs i din retning!

Avslutter med å bruke en venninnes svar, på en sms, sendt i dag: Hallelujaa! Blunkesmile*

-Sjefshøna-

torsdag 12. januar 2012

Vaskebøtte og Visning

Herligmarlena(enda et av mine egne ord ja!) så mye man styrer og ordner før en fellesvisning. Tanken på at vilt fremmede skal inn i huset, for å se  huset, er jo skrekkelig skummelt! Jeg innrømmer det glatt. I alle krinkler og kroker har jeg skrubbet, ryddet og tatt bort overflødig rot. Jeg har også endelig fått system i skaper og skuffer og flirer* litt. Nye urter og blomster er panikkhandlet, en time før visning. (På nærbutikken, som ikke hadde det jeg ville ha selvfølgelig..smile*)



Men det ble verdt det!
Flere skrev seg på liste og krinkler og kroker ble nøye gjennomsett.

Nå kan vi ikke annet enn å vente. Det blir en spennende tid fremover.
Vi er glade vi ikke har stress med å selge huset vårt. Treåringen vil ikke flytte før til sommeren, og hvem vet, kanskje får hun rett. Vi er ihvertfal i gang, og det føles godt!

-Sjefshøna-

onsdag 11. januar 2012

Rundt neste sving

Barna sover, godt innpakket, under sine dyner. Jeg har tent meg et lys, skrudd av magnetboksen og skjenket meg et glass vin. Boken, jeg så lenge har lengtet etter å fullføre, ligger ved min side. Og en bunke interiørblader er klare for myldring*. (Mitt eget ord kanskje..?) Alt ligger til rette for en rolig og avslappende kveld. Men tankene mine er hos  nære slektninger, som i dette øyeblikk, opplever et av livets grufulle baksider.


Han har hele livet måtte kjenne på en urolig sinnsstemning. Det har vært vanskelig å få innpass med spesielle vilkår. Ropet om hjelp har vært høyt, men vinden har blåst det i tilfeldige retninger.
Han finner sin egen måte å kurere en urolig sinnstemning på. Om den noen gang har vært der, så forsvinner nå meningen med livet.  År med turer nedover og litt opp igjen passerer. Livet smiler et øyeblikk, og han får oppleve en sterk kjærlighet, til sin egen datter. Ropet om hjelp er enda der, men vinden blåser forvirret, inne i et uforståelig system. 


Nå sitter vi og stryker deg på hånden, kinnet og over armene dine.  Dine egne våker over deg. Så nære har vi ikke vært deg på lang tid, men du vet det ikke. Kanskje kjenner du det og hører oss. Vi har så mye å fortelle deg. Vinden har endelig blåst din vei, men det ble kanskje for sent. Hold ut! Vi ber om litt magi....


*Det er godt vi ikke vet hva som er rundt neste sving*

Det er en setning jeg har sagt mye, når tider har vært tunge. En dame fortalte meg nettopp, at etter en tung tid, dukker det som oftest opp skatter rundt den neste svingen. Jeg lukker øynene, ber om mer magi og håper ordene hennes veier tungt.

-Sjefshøna-

mandag 9. januar 2012

Historien vår deles videre


Etter at vi delte vår historie til fedrelandsvenen i november, har vi mottat en storm av tilbakemeldinger. Rutiner i forhold til det å b.l.a fange opp tilfeller av fødselsdepresjoner, i tidlig stadie, har blitt endret i flere kommuner. Selve temaet har kommet på dagsorden i mange former for helseinstanser.  Og sist, men ikke minst, mange enkeltpersoner og familier har funnet trøst og hjelp i vår historie. Det varmer og gjør meg stolt!


Og gir "blod på tann":
I dag har vi igjen delt historien vår, i et magasin. Jeg har latt meg intervjue på nytt, og igjen gitt fødselsdepresjonen et ansikt. Hele Hønsehuset har blitt snudd opp ned, barna har vært utålmodige og min tøffe mann ganske lei. Det er ikke bare når, en meget omstendelig fotograf, stadig sier: "Nå har vi det snart, dere!" 


Litt sånn som huset ble snudd opp ned i dag, ble jo livet vårt plutselig snudd, for snart halvannet år siden. Og når vi snakker om å snu, så er det rart hvordan vårt syn, på underet Norah, har snudd i løpet av den tiden.  Fra å være den skjøre skatten vår, som vi var så umistelig redd for, er hun nå blitt en aktiv ettåring som, til og med treåringen i huset, kaller  en terrorist!
Det koster mye og krever en hel masse og dele historien. Jeg vet ikke om vi takker ja, til flere avtaler, med det første. Hadde det vært opp til min tøffe mann, kunne nok fotografer og journalister reist i motsatt retning.(Ihvertfal denne mandags kvelden) Niåringen lurer på om vi holder på å bli popstjerner, mens jeg flirer litt lurt av dem begge to.
Det er klart det koster, men ikke så mye som det gir tilbake!
(I løpet av februar kan du se oss i ukebladet Kamille!)

-Sjefshøna-


søndag 8. januar 2012

Hemmeligheter til besvær

Min hemmelighet ble delt i all fortrolighet, som med så mange andre hemmeligheter. Den ble delt på et tidspunkt hvor det føltes helt riktig å dele en slik hemmelighet. Hensikten med å pakke opp hemmeligheten, var ikke til egen vinning, men å bygge opp den triste mottaker.
Men hemmeligheten ble åpnet til flere, og jeg sitter tilbake som den triste.

Det med hemmeligheter er ikke alltid like enkelt. Noen ganger kan hemmeligheter binde personer nærmere sammen hverandre. Andre ganger bryter de opp og river i stykker både vennskap, ekteskap og andre nære, gode relasjoner.  Og det er ikke nødvendigvis hemmelighetenes innhold, som er roten til alt vondt.
Vi deler alle hemmeligheter i løpet av livet. Ofte er det små, kanskje søte hemmeligheter, men innimellom deles de som  er  av større betydning. For meg er alle like viktige å holde tett om, men jeg innrømmer glatt at jeg innimellom hvisker hemmeligheter videre. De hviskes selvsagt til de jeg  stoler livet mitt på. Jeg hvisker dem fordi jeg letter hjertet, deler opplevelser eller føler at det er viktig å snakke om. Men når mine nære ber meg holde en hemmelighet til sitt bryst, sånn på ordentlig, da føles det høytidelig godt å faktisk gjøre det. Man bærer på noe, som for den andre personen er viktig, og jeg kjenner meg heldig som har fått innpass i den indre sirkel av tillitt. Sammen har vi skapt en gjensidig respekt.
I den sirkelen kan vi fort bli flere, uavhengige av hverandre. Jeg deler til deg og du deler til den og den deler til neste. Vi er alle enige om å ikke hviske det videre, og stoler fullt på den vi hvisker til. Ser for meg at en slik sirkel kan bli veldig stor, men ganske svak med tiden. For på et eller annet tidspunkt  vil selvsagt noen bryte  ut av sirkelen. Det vil bli sagt høyt uten å hviske lengre, eller i beste fall, noen er voksne og gir beskjed om hviskingen som deles.
I løpet av livet vil man brenne seg på hemmeligheter. Noen burde aldri vært delt, mens andre burde aldri vært delt til enkelte mennesker. Det vet man ikke før man har delt og man må lære, på en vond måte.
Så tankevekkeren ,denne søndagen, må jo være å ikke være med på å lage sirkler av andres hemmeligheter. Vær en god venn, søster, kjæreste eller hva det måtte være, og hold hemmeligheter til brystet. Ikke la deg friste til å viske de videre. Oppretthold respekten du blir gitt. 

-Sjefshøna-





fredag 6. januar 2012

Hønsehuset helt uten bloggzoom!

¨

Da har vi lagt det koselige huset vårt ut for salg, på det åpne marked!

En kjempepirkete, men dyktig, takstmann har inspisert i alle "krinkler og kroker". Mens en kjempeflink fotograf har tatt bilder, av den "nakne sannhet"-Hønsehuset vårt(Snart noen andres...)
Følelser av stolthet, nervøsitet og spenning bobler inni meg akkurat nå.

Har du lyst å se nærmere(Eller med mindre zoom enn vanlig..tjihi*) på huset vårt, kan du bare klikke deg inn her: Hønsehuset helt uten bloggzoom!

Nå skal fredagskvelden nytes med vin i glasset og en avslappende armkrok i fredagssofaen.... God helg!

-Sjefshøna-

torsdag 5. januar 2012

Friske blomster til meglerfotografen


Nå sitter jeg her i min nye* hønsestue, smugspiser litt Premium sjokolade og nyter synet. I morgen kommer meglerfotografen, og rundt omkring, har jeg satt frem friske blomster til han. Det er jo virkelig trivelig i min stue i kveld, vil jeg påstå. Den er ryddet og helt fri for barneleker. Små og store gjenstander, som med tiden og helt tilfeldig har limt seg fast her, er nå ryddet bort eller flyttet på. Note to self: Dette må gjøres oftere! Det blir jo som med barnerommene. Rydder man bort noen leker en stund, legges det lite merke til og gjensynsgleden er desto større når de igjen blir tatt frem.


Og friske blomster vil jeg bli flinkere til å unne meg selv. Jeg har en venninne, som handler inn friske blomster til huset hver fredag. For en hyggelig start på helgen!
Grugleder meg til bilder og huset for salg. Blir trist å forlate huset vårt*, men blir nydelig med mer boltreplass!

Vasen på bildene har jeg jo selvsagt ønsket meg "hele livet", og måtte bli med meg hjem fra Home&Cottage. Tine K er fantastisk på prikken over i-en, når det gjelder stemning i interiøret.

-Sjefshøna-

tirsdag 3. januar 2012

Ryddesjau!



Overalt hvor jeg hviler mine leseøyne, popper det opp en setning nå om dagen: "Nytt år og nye muligheter!" Det er helt sikkert. Her hos oss ryddes det i kott og i skap, i skuffer og på loft. Om få dager kommer takstmannen og meglerfotografen. Det blir utrolig spennende å se hvordan vårt kjære Hønsehus vil bli mottatt der ute.
Men et skritt av gangen. Først må vi fjerne en god del rot. Jeg kaller det rot, men egentlig er det jo ting vi er glade i og ting som vi ikke er fullt så glade i lengre. Det er godt å få renset opp litt. Mange små irriterende dippedupper har samlet seg opp her i løpet av årene, og mange av dem er av lite interesse for eventuelle nye eiere vil jeg tro! Det er litt overraskende hvor mye vi klarer å lagre, på de stedene vi lagre kan. Trodde virkelig ikke vi hadde så mange ting* jeg...


Nytt år og nye muligheter. Bort med det gamle, og inn med det nye. Jeg har ihvertfal en drøm om det siste der...(og da tenker jeg selvfølgelig på interiøret) Blunke* 


Litt spent på om meglerfotografen vil like reinsdyrhorn på sine bilder...men da får HAN rydde de bort. Når jeg har ryddet alt det andre.


-Sjefshøna-

søndag 1. januar 2012

Et bloggår i Hønsehuset

Jeg er mye inne, og ser verden gjennom vinterkledde vinduer.
Bloggverden og kameraet er nytt, og jeg eksperimenterer meg frem til små, vaklende innlegg.
På grunn av depresjonen, husker jeg lite, men vet jeg satte uendelig pris på en dagstur på ski med eldste høne.


Norah døpes og får fire flotte faddere.
Jeg deler mine følelser om fødselsdepresjonen her inne på bloggen.
Vi opplever mye sykdom i huset, og må noen turer på sykehuset.

Vi snuser på våren og jeg tørr å trille Norah i vognen.
Bloggen er enda amatør, men jeg skriver og nye lesere kommer.
Jeg reiser til Riga med en herlig søster og nyter det.


Påsken nytes med familien og gode venner.
Bestestuen åpnes med lammelår, og vi nyter det å endelig  være mer sosiale igjen.
Jeg har det bedre enn på lenge, og tar på turer i skog og mark med jentene.



Den tøffe mannen min fyller år.
Vi feirer nasjonaldagen og en søster står som konfirmant. Hurra!
Jeg er i superform fysisk og kjenner meg lettere enn lettest til sinns.

Julie fyller tre år og kutter bleie og sutt.
Jeg får en uforglemmelig 29 pluss 2 år bursdag av en amasing venninne!
Båten sjøsettes og sommeren er i gang.


Vi får en og en halv uke i båten med tropesommer.
1års bryllupsdag feires med gode venner i Lalandia, Dk.
Norah vil opp og frem og krever hjelp i form av konstant klagesang.


Let`s Go Shopping inntar bloggen!
En fjerdeklassing nyter sitt egendekorerte Twilight rom.
Jeg utfordrer meg selv, og setter meg foran kameralinsen.


Emilia fyller 9år og Norah fyller 1år.
Norah lærer seg å krabbe på rumpen som en apekatt, og stråler igjen.
Jeg er med på et kanonprosjekt i Waldemar Thranes gt i Oslo.



Jeg nyter høsten og naturen med alle våre kjære.
Champagnepiknikk med Let`s Go Shopping og antall lesere tripples på bloggen.
Norah og jeg er på plass*, men depresjonen sitter fremdeles i meg.



Adventstid gav etterlengtet innetid med kreativitet
Vi deler vår historie i Fædrelandsvenen og mottar en storm av tilbakemld!
Min kjære besta forlater oss, og etterlater et dypt savn.



Norah har i løpet av året tatt over som sjef i Hønsehuset.
Vi har enda mye sykdom, men som nå utredes med håp om svar i nærmeste fremtid.
Jeg har tatt i mot alt jeg kan av hjelp og har et håp om et jobbrikt 2012!

Jeg er en liten blogger med noen store ord.
-Sjefshøna-