onsdag 29. juni 2011

Båtturister i egen skjærgård!


Å kalle oss turister i egen skjærgård, er vel å gå noe langt. Men til båtfolk å være, er vi ikke særlig omreisende. Heller ikke særlig sjøtøffe! Vi venter gjennom en lang høst, en enda lengre vinter og også gjerne gjennom en for kald vår, før vi endelig sjøsetter fantelivets stolthet. Sommerferien er i sikte og planene enormt store. Ser vi oss rundt, utenfor Blindleiens trange sjøvei, er det nesten så vi gnir oss selv i øynene. Hvis vi regner i antall timer, bruker vi nok flere til å pakke med, handle inn og ordne klart for tur, enn vi faktisk er ute på tur. Og med tur, menes østenfor eller vestenfor gullkysten, Lillesand.

Etter årenes løp er vi blitt et drevent par på båttur. Vi har endelig lært oss å legge til, uten å heve stemmer eller kaste ord etter hverandre. Jeg tar imot ordre, løper på dekk og hopper rolig på land med tauet i mine hender. Takket være baupropell, og andre beroligende dippedutter, kan min mann ta over tauet med et smil, og jeg gå tilbake til båten og alltid, spente barn. Slik har det altså ikke alltid vært, og la meg si det kort. Det er ikke få ganger trussler om å svømme i land, kjerringknuter og sure, svetteperler har preget våre inntog av nye holmer. Spesielt hyggelig var de gangene da holmene rundt, allerede var dekorert med masse båter og båtfolket nøyt kveldsroen-og da våre hissige show!

Det er når båten er godt fortøyd, barna kan løpe barbeint på svabergene og båtstolene parkeres på stødig underlag, at vi senker skuldre og nyter. Her vil vi være for evig tid! Harmonien danser i takt med moril og tang, og timene med pakking er forlengst forsvunnet sammen med dreggen på havets bunn.
-To be continued-

mandag 27. juni 2011

"Der var det bare blått i blått så langt du kunne se.."


"Men vi må ha en plukkekopp og den må være stor.
Så stormet alle inn i kjøkkenet til mor..."


"Og Pelle fikk et melkespann og Kari fikk et krus
og Mari fikk et melkekrus og Kjell et kremmerhus..."



"Så satte de seg ende ned så spiste de seg mette
Så fant de seg en tue hver og ropte; fritt for det!..."



"Og aller sist gikk lillebror og trommet på et lokk..."

søndag 26. juni 2011

Hurra for meg som fyller mitt år!


Et år er gått siden jeg sist fylte år. Jeg er ikke spesielt glad i å skape stor oppmerksomhet rundt meg selv, og behovet for å bleste meg selv på en merkedag er desto mindre. Men denne sommeren har virket så uendelig langt unna, og vinteren har så intenst tviholdt rundt meg. Så nå mente jeg, helt av meg selv, at det måtte være duket for en sommer-happening i Hønsehusets bestestue. En samling for å feire meg, sjefshøna! Snarere en dårlig unnskyldning til å samles, en haug med flotte jenter sammen med en like store andel Cava. Og jordbær dere, jordbær!!




Sommerkvelden ble et herlig sommerminne. Og den ble en påminnelse på at man ikke må ta noe eller noen for gitt. Å ta vare på det gode man ha rundt seg og vise at man bryr seg om hverandre, kall det gjerne klisje`, setter jeg høyt. Venner og familie er selve livet. Jeg har selv mistet noen på min vei, og det kalles livserfaring. Dog enkelte vonde livserfaringer. Men å vise at man setter pris på de og det man har, gir en opphøyd tilfredstillelse. Jeg er takknemlig for det livet har å by på, og jeg gleder meg til fortsettelsen.



Sammen med et knippe herlige, humørfylte jenter, nøyt jeg kvelden min og smaksløkene boltret seg i uendelige gode og spennende eventyr-retter! 







Jeg er blitt et år eldre. Et år rikere på erfaringer. Et år klokere. Et år mer bevisst i mine valg. Et år mindre selvhøytidelig. Et år mer sårbar. Et år mer beriket med gode venner.
Livet smiler igjen, og jeg klukker glad i mitt Hønsehus.
Visst og helt klart, går det opp og ned her i livet, og det understreker jeg med to fete streker. Men så lenge man står på to bein igjen, i den andre enden, kan man klappe høyt i hendene. Tusen takk dere som holder ut med meg, og som deler livet sammen med meg!

Takk til et superdupert menneske, som stelte i stand denne gourmetkvelden for meg.
(Blir dere fristet av bildene, stikk innom her http://spisdrikklev.blogspot.com/ )

torsdag 23. juni 2011

Sankthans etter min smak!


I åpen båt og med vind i håret, ble vi fraktet ut til denne fantastiske øyen og hytten. Et sted langs Blindleiens utstikkere, ligger det en perle og blinker i gjennskinnet av skvulpende sjø og glitrende sommersol. Denne perlen sparer jeg bilder av til et senere innlegg, og det er bare å glede seg!

I kveld noterer jeg stikkord som gode venner, min-din-la oss dele-mat, latter, glade-trøtte-lekende barneføtter,  ro i sinnet, gode samtaler, flørting og kvitte-seg-med-alt det gamle på bålet!



"Anda" havnet på bålet. Noen jublet mens andre sørget. En noe intern "And" det der. La oss si at den ihvertfal er et symbol på å kvitte seg med det gamle og gi rom for det gode, nye! Herlige minner er skapt, og vi ser frem til flere minnerike, sommerkvelder her ute.

onsdag 22. juni 2011

Sommerbarndomsminner!


Minnene strømmer på når jeg hører ordet leirskole og det er sommer. Sterke assosiasjoner til bading, lek, kioskbesøk, nye vennskapsbånd og glede triller lekende lett til meg. Flere sommere var jeg så heldig og få reise på en leirskole sammen med gode venninner. Jeg var like entusiastisk hver sommer, og levde virkelig livet blant kule ledere, aktiviteter og misjon. Her var det frihet til å kunne være seg selv og finne styrke i den aktiviteten man likte best. De voksne ungdomslederene ble fort forbilder og var bare dødskule. Guttegal, som jeg var, fant jeg alltid en søt, ny flamme og være avstandsforelsket i resten av sommeren. Og noen ganger varte det bare en dag eller to ut i leiren. Høydepunktene var mange, men tidspunktene kiosken åpnet på, var hellige!

Etterhvert ble også misjonsmøtene ganske så hellige. Jeg begynte å sette pris på gospelsangen og ble enormt fasinert over de tungetalende menneskene. Jeg var vel en ganske lett påvirkelig ung dame. Selv kommer jeg fra en kristen besteforeldregenerasjon, og en mer nøktern foreldregenerasjon. Søndagsskolen, Filadelfiamøtene og gospelkoret har jeg under min oppvekst ivrig fått ta del i. Dette takket være mine gode besteforeldre. Mine foreldre har vel levd et nøytralt, kristent liv. Så da jeg kom hjem en sommer, nettopp fra en slik leirskole, og fortalte at nå var jeg frelst, ble jeg vel ikke helt tatt på alvor i foreldrehuset. Husker min mor tok til stillheten, da jeg krevde nulltoleranse på banne-ord og startet møtevirksomhet selv. Jeg kontaktet den ene kristne jenta jeg kjente, og ble flittig med henne og hennes familie på vekkelsesmøter. Etter noen møter, uten kule ledere og kjekke, sommerbrune gutter, mistet jeg interessen. Synes jeg kan huske et lite smil rundt min mammas munn, men hun var flink og tiet.


I skrivende stund har jeg nettopp avsluttet en samtale med min eldste høne. Hun er på sin første leirskole, og praten gikk ivrig om kiosken, de nye vennene og dagens aktiviteter. Hun avsluttet med at : "Og så er det jo litt om han der Jesus og han der Gud"  Føler jeg har sviktet litt der, i bestemors ånd! Det ser ikke ut til at jeg får en frelst 8-åring hjem, eller en hjerteknust for den saks skyld. Hun var hoppende glad og gledet seg til nattfilm etter kveldsmøtet!

Uansett, så er det vakkert og rørende med sommerlige minner. Listen er lang og jeg mimrer for meg selv her i kveld, ute i bestestuen. Vi står selv for vår egen sommermagi, og bare vi kan skape gode minner. Ikke la regndagene fly forbi, i påvente av solen! Bruk dem, skap minner!

tirsdag 21. juni 2011

En Olivenrik kveld!



Utrolig hva man lærer, bare man kommer seg ut av Hønsehuset for en kveld! Lite visste jeg om olivenolje og dens spennende reise til en glassflaske eller metallboks. At oljen som kommer på plastflasker ikke er god olje å regne, er vel det nærmeste jeg tør fritte meg til å si at jeg visste om denne hellige oljen. Men i kveld skulle altså mine sanser og kunnskaper utvides, til mere enn det dobbelte tør jeg påstå!

Jeg har en god stund hørt om denne fantastiske butikken, Oliviers&co i Kr.sand ( http://www.oliviers-co.no/), som selger olivenoljer, balsamico og andre fristende råvarer av ypperste klasse. Da invitasjonen om temakveld kom, arrangert av en fantastisk matblogg http://spisdrikklev.blogspot.com/ , takket jeg ja i en superfart og ventet i spenning på den store kvelden.

I kveld har jeg nippet til hvitvin og latt smaksløkene lete seg fram mellom olivenoljer, balsamico og krydderier i utallige variasjoner. Jeg har bla lært at  grønn og sort oliven er den sammen olivenen, og at bare alder skiller dem. Selve oljepressingen skjer i flere operasjoner, men den første er best i sin klasse. Fortsettelsen er morsom og uendelig spennende lang!

Hodet mitt er fyllt med kunnskap og jeg anbefaler alle på det varmeste å ta turen innom butikken. Og om du ikke finner frem i oljejungelen  eller den største inspirasjonen der, så ta en titt innom den overnevnte matbloggen. Da vil dere garantert bli fristet og handlelisten (eller ønskelisten) lang.




Jeg trippet stolt ut med en fin pose fyllt med en noe safe, "allround" olivenolje og en smaksbombe av en chillitilsatt olivenolje! Den sisnevnte er selve chillien  presset sammen med olivenene og ikke bare tilsatt i etterkant. Lengselen til den spicy balsamicoen, den nydelige pistajekremen, urtesaltet og alle de andre smaksrike produktene er allerede stor. Her kommer jeg tilbake veldig plutselig. Og  som om jeg ikke har ønsket meg et oliventre før, gjør jeg det ihvertfal ikke noe mindre etter i kveld! Nå gjelder det bare å anvende oljene i all mat, hele tiden, og sette smak på sommeren!

søndag 19. juni 2011

Når en høne fyller år.....


Det er rart hvordan tankene spinner tilbake i tid, når et av mine barn har fødselsdag. Da kommer nærmest hele fødselen tilbake som klart lys. Jeg blir rett og slett litt sentimental!
Tankene går fra da jeg gikk gravid, videre til selve fødselsdagen og til tiden etter hjemkomst.


Da denne hønen endelig våknet til sin tredje fødselsdag, kunne jeg ikke la være å tenke på forløpet til hennes ankomst. Hun var planlagt fra første stund. Vi gledet oss stort over å skulle berikes med enda en høne. Storesøster ventet med trippende føtter og nervøse fingre hos farmor, mens vi tok den planlagte turen inn til Storkehuset. Det ble en sterk og nydelig fødselsopplevelse, på operasjonsbordet. Lykketårer, lettelsestårer, følelsestårer og kjærlighetstårer  ble delt mellom kyss og neseklemmer.



Mens 3-åringen hiver seg over bursdagpresangen i sengen vår, kjenner jeg en følelse i magen min. Følelsen svinger mellom lettelse over å ha kommet så langt, samtidig en febrilsk leting etter en krympemaskin! Noe greit er det jo at denne bestemte,bortskjemte og til tider,meget sutrete 3-åringen, begynner å vokse til og er ferdig med våkenetter. Men samtidig ønsker jeg å for alltid sitte med denne nydelige hønen i mitt fang, og motta det sjarmerende, barnslige og ømme hun så ofte tilbyr!



Jeg er takknemlig og rik. Takk, min kjære 3-åring, for alt du gir oss. Mamma gleder seg til du er ferdig med bleien, ikke sutrer etter smokken, glemmer å bruke sutrestemmen og forstår at nei betyr nei. Mamma gruer seg til du ikke synes jeg er kulest i verden og til du ikke lenger trenger tryggheten ved å knuge min hånd. Jeg skal love deg at du skal få vokse deg selvstendig og egenrådig. Men jeg kommer til å følge deg mer enn du vil se min skatt!

torsdag 16. juni 2011

Regntung skoleavslutning i Sørlandsidyllen!


Stemningen stod i taket og skoleturen ble allerede påbegynt leeenge før dagen! Hele klassetrinnet skulle få med seg lærere og foreldre på overnatting til idylliske Skogerø. Her skulle vi grille, leke og sammen avslutte enda et skoleår. Og slik startet det også......

Barna løp i kapp med sauene og luften luktet av kullgrill og sørlandsidyll. Jentene la skumle planer mot guttene og fniste i kratt og på utedo. Guttene fant pinner og de ble forvandlet til både revolver og Star Trek duppedingser . En skygge lurte bak oss, og regnjakken lå i bunnen av kjølebagen. Men alle smilte og det så ut til at samtlige skuldre var så godt som senket. Sommerferien lå foran oss.

Så kom første regndråpe på min nese. Jeg var dypt inne i min pølse i brød, og luktet kaffen fra termokoppen.
Det var først da bruchettaen begynte å bli myk og tomatsalaten mer vannete enn nødvendig, at jeg trakk regnjakken over meg og lukket kjølebagen. Barna ble påtvunget regnklær samtidig som de smilte bredere og bredere. Lavoen min høne skulle tilbringe natten i eide ikke bunn, og den begynte allerede å bli tett og fuktig. Små barneføtter var våte, og jeg banket på i en lavo full av støvler, regntøy,våte gressflekker,soveposer og liggeunderlag i alle varianter. Lavoen inneholdt også åtte superentusiastiske jenter, og forhåpentligvis to like entusiastiske fedre.

Jeg er imponert over et engasjert og initiativrikt foreldreutvalg. Mye jobb ligger bak for å få dette til å klaffe. Det er da så trist når regndråpene øser ned og det hele blir en stor våt og kald opplevelse! Det er vel noe som sier at "Det er ingen skam å snu!"
Men jeg forlot en lavo med lykkelige jenter som planla natten i detalj. Mens det regnet kunne de bruke en trillekoffert(fantastisk!) som bord til kortspillet. Jeg er glad høna mi har sin pappa i armlengdes avstand i natt. Han gi henne varme, og jeg får bukke meg i støvet for siste komentar i det jeg trekker glidelåsen til lavoen ned : "Du må jo hjem du mamma, for du er jo ikke noe villmarkskvinne vet du!"


onsdag 15. juni 2011

Hønsehageprosjekt!


Hønsehagen jobber iherdig mot en hissigvoksende norsk skog, og det merkes! Vi må stadig luke og barke som enhver annen hage, samtidig som røtter  og skogsmaur åler seg nedover mot mine noe velholdte blomsterbedd. Når røtter er fjernet og maurkverken spredd, kan du være sikker på at ormebladene formerer seg raskere enn hva mine grønne fingre vokser! Her hjelper det lite med en søt liten, rosa hagespade og blomstrete arbeidshansker. Hanekraft, ulovlig ugressmiddel og jåen er hva jeg sverger til i denne viltvoksende, ulydige hønsehagen min.







Ellers har vi hatt besøk av sommerfugllarver og for å toppe det hele lus. Så nå er alle de vakre Lillesandsrosene mine oppe på fjellknausen oppspist og ser meget triste ut. Nede i beddene mine har rosene overlevd, takket være mine vakre lavendelblomster. Men i dag er den ene lavendelen blitt helt brun, og rundt det hele har skogsmauren funnet sin plass. Utrolig koselig med skogshage!




Stemningsbilder fra Hønsehagen er så godt langt inne i hjertet. Og det er nesten så jeg tror jeg har en komplett hage bare ved å drømme meg bort i disse bildene. Men under kommer bilder av den nakne-skogsannhet. Arbeidskraft og superkvinnemannråd, mottas med høyt klapp i hendene og belønnes med sprudlevin og god stemning i bestestuen!



tirsdag 14. juni 2011

En time i Hønsehuset!

Kvelden avsluttes med en blomsterplukkende, treåring i nattkjole og gummistøvler. Og en råflink Hane-gartner, som endelig får orden på de store røttene(!) i noen nedgrodde blomsterbedd. Lykke!


MEN, det var nå denne ene timen i Hønsehuset da...

Klokken er tre og jeg har yngste Hønseskuddet på den ene armen, mens treåringen passer på at jeg får med meg begge gummistøvlene, sekken, regntøyet og solkremen hjem fra barnehagen. Jeg, meg selv og to søte små, lyner hjemover, klare for middag og melkeflaske. Stadig haster jeg mot tiden, da Dr.Tannlege venter på meg, med boret klokken fire. Fra vi kommer inn døren og til jeg banker på hos min største skrekk, skjer uendelig mange ting på en gang.
Risen settes på kok, ovnen grades til 200, bleie skiftes på Bleieunge 1, bleie taes av for tørr-øving på bleieunge 2, middagsglass varmes, dotørk på tørr-øve ungen, middagsglass halvtømmes, kjøttbollene varmes i ovnen, melkeflaske lages og gis, dotørk igjen på denne øve-jenta, (Hender vaskes alltid!), tomater,agurk,rødløk kuttes og blandes i olje og urter, døtørk igjen og avtale om premie på kvelden om hun ikke tuller sånn mer(Åååå så desperat Hønemor!), øvejenta sluker i seg grønnsakene, mens hun utålmodig venter på resten, bordet dekkes og risen helles over fra ferdigposer(akk....), kjøttbollene er overdrevet varmet opp, sausen blir en flaske med sweet chillisaus, middagen blir slukt med en baby på armen og i det Hanen kommer inn døren, flyyyr Hønemor ut døren fortere enn lynet!
Aldri før har jeg sunket ned i en tannlegestol så glad for å få slappe av......