Underet vårt-NORAH-er et halvt år i dag!

Et halvt år er allerede unnagjort! Et halvt år med følelser innenfor de fleste spekter. Et halvt år med våkenetter, prøving og feiling, nytt-familiemedlem-innkjørelser og enormt mye kos.

Lite visste vi, at ikke lenge etter denne ferien, så ville du PLUTSELIG erklære din plass i hønsehuset!
Tenker tilbake på den lilleBitteLille jenta vi hadde med oss hjem. Så mye nytt vi skulle oppleve som familie.

"Kjærligheten måles ikke etter hvor mange ganger man rører hverandre, men hvor mange ganger man når hverandre."

"Hold meg i hånden søster. Vi går en usikker vei, under de evige stjernene, famlende, du og jeg. Hjelp meg når foten gjør feiltrinn, og ikke kan finne sin vei"-TandeLid

Vi er så glade for at det var nettopp deg, kjære Norah, som kom til oss nå. Vi avslutter sirkelen her i Hønsehuset, med deg, vårt lille under <3

Et halvt år en unnagjort....og allerede opplevd! Hektiske dager har vi hatt og hektiske dager får vi. I skrivende stund, under dette blogginnlegget,har hønsemor kveldsstellet to små høner. Sånn vil det være! Man må ta seg tid til det man klarer og har lyst til. Det skal også skrives at den faste step-timen dessverre glapp...

En stolt mamma underskriver <3

Frisk Bris i Vårlige Syd!

Vi reiste fra et vinterkledd Lillesand. Det hadde snødd mye i løpet av natten og våren virket så langt unna! Vel var det plussgrader og sol, men vårens snarlige inntog, var det vanskelig å lete fram til denne dag.
Med bilen fullastet av barn, støvler, bleier, to smilende(!) foreldre, en logrende hundevofse, hyttemat og drikke, var vi to timer senere i VårParadiset!





Her var det lite snø i sikte! Vi kjente bare på den friske, klare brisen.



Den salte lukten av sjøvann! Våren slo oss plutselig på skulderen, som en gammel bestevenn. Den vennen man uavbrutt har god kjemi med, uten innvirkning av tiden. Skulderene senket seg og feriefølelsen hilset oss velkommen!








Man glemmer noen følelser gjennom en lang, tung vinter. Eller kanskje vi bare lagrer dem godt? Det kjennes uansett som en fantastisk opplevelse å kjenne vårsolen varme og brisen kile deg i nakken. Jeg lukker min dør til det tunge. Kanskje må jeg gløtte på døren innimellom, men jeg lukker den med lett sinn. Utålmodig venter jeg på å smake, føle, oppleve, dele, trene, lære og leke meg gjennom våren som kommer!

VELKOMMEN VÅREN-inn med sola og ut med støvet!

Denne våren har vi ventet ekstra lenge på her i huset! Og kanskje er vi flere om det? Sykdommer, mørke tanker, søvnløse netter og masse innehygge har fyllt hønsehuset gjennom denne vinteren. Da er det ikke så rart at man drømmer seg bort til friske barn, trilleturer på asfalten(har vært noen mnd siden vi så den!)og varmen og gleden fra sola.





I skrivende stund sitter jeg med en syk høne i armkroken, mens mannen min er på sykehuset med den minste høna. Vinteren gulper enda opp småbasiller,samtidig som vi hører den smelte seg bort. Inn gjennom vinduet stråler solen, og jeg klarer å smile. Det må da være et godt tegn! Når solen endelig treffer oss i ansiktet, gjennom vinduet, vet vi at årets høydepunkt nærmer seg! Det er bare å lukke øynene og drømme seg bort til hestehov, svette barneføtter i vintersko og våryre,snufsende, små neser.




Men det er da "uforklarelig" og "merkfunderlig" mye støv som ligger der solen skinner. Jeg kjenner det rykker i hårrøttene og knytter seg i støvkluten! Tanken på å skulle starte i et lite hjørne, med en stakkars enslig mikrofiber, virker bare som bortkastet arbeid på meg. Her trengs det større tiltak! Ut med sofa og puter og frem med støvbankeren! Ned med gardiner og lifter! Innerst i skapet, bak rengjøringsmidler og strykebrett, ligger en bortstøvet nal. Nevnte jeg ALLE de ellers så elskverdige, interiør og telys-hjemmene? De som har prydet mine bord,hyller,benker og vindu gjennom en mørk vinter. Nå er de bare irriterende støvhjem, som trenger mer enn en støvklut. Og ja! På mitt lille, trange kjøkken, samlingspunktet, finner jeg klissete krukker og oljeflasker. De har også, i en lynfart, skaffet seg et lite lag med støvkorn. Jeg føler meg lurt! Tenk at jeg trodde på at huset mitt var rent...helt til solen kom tilbake!






Foreløpig og med full konsentrasjon, av rolig inn- og utpust, sitter jeg her i sofaen. Øynene er lukket, og jeg drømmer og planlegger om vårens fornyelse. Vårsko,vårjakker,vårklær,vårmat og vårinteriør! Jeg stryker lett over en varm panne og ønsker denne støvsamlende-sola hjertelig velkommen!






Avslutter med et bilde av en frisk hønsegjeng i besteforeldrehuset! Nyt den yrende VÅREN, som snart titter like rundt hjørnet!

Når et vennskap blir satt på prøve...

Venner finnes i mange former og disse formene danner ulike vennskap. Noen venner blir nære, mens andre forblir bekjente. Ytterst få kommer under huden og forblir i din innerste sirkel. Det er disse vennene man verner om og deler livets karusell med. Man opplever det meste sammen og kjenner hverandre på godt og vondt. Det er da en uforklarelig følelse når et slikt vennskap blir satt på prøve....





I VENNSKAP, SOM I KJÆRLIGHET, ER MAN OFTE LYKKELIGERE GJENNOM DE TING MAN ER UVITEN OM, ENN GJENNOM DEM MAN KJENNER TIL. "F De La Rochefoucauld"

Mitt vennskap har hele tiden vært lykkelig. Jeg kan ikke si at jeg har vært lykkelig uviten, men heller en tilskuer til hva andre har måttet tåle. Vennskapet har vært uadskillelig og med stor respekt. Et godt vennskap med en kaffetår på trappen. Kaffekoppen har vært fyllt med glad-i-deg tårer, vonde tårer og lattertårer. Men når det denne gang har vært meg som har måttet tåle, har de ting man kjenner til vært vonde å motta. To kaffekopper har blitt til en. En på hver sin trapp....





VENNSKAP KREVER AT DET VERKEN FINNES MISSUNNELSE ELLER GJERRIGHET. "F.Alberoni"

Når man ikke lengre en lykkelig uvitende, eller tilskuer, sees vennskapet i et anderledes lys. Det er vondt hvor klart det lyset plutselig kan bli. Det finnes en gjerrighet for en hjelpende hånd.Det finnes en uforklarelig missunnelse fra den som kan få alt. En loggbok blir ført og har lenge vært klar til å kastes i mitt fang. Alle burde kjenne på den gode følelsen av å gi. Å gi fordi det gjør godt, ikke fordi det forventes. Livet tar sine svinger, og det er lurt å høste mens man kan.





LØFTER KAN SKAPE DEG VENNER, MEN DET ER GJERNINGENE SOM PLEIER VENNSKAPET OG GJØR AT DET VARER. "O Feltham"




DET VANSKELIGSTE VED ET VENNSKAP ER IKKE Å LA VENNEN SE VÅRE FEIL,MEN Å FÅ HENNE TIL Å SE SINE EGNE. "F de La Rochefoucauld"

Man lærer gjennom hele livet. Ingen er perfekte og alle gjør feil. Noe man tror vil vare evig, kan i neste sving brått glippe. Det føles som om det står en knust kaffekopp på min trapp. Den er halvhjertet forsøkt limt tilbake igjen, men er for skjør til å drikkes av. Kanskje den med tiden, og ved mer helhjertet forsøk, vil kunne inneholde kaffe igjen. Tårenes hemmelighet vil kanskje sive ut.....

Små gleder i hverdagen!

Det finnes et ordtak som sier, "små barn-STORE gleder". Men dette må da gjelde for mammaer også?? Mammadagene er hektiske. I dag måtte jeg innhente en barnehagehøne, før en annen skolehøne var kommet inn døra i hønsehuset. Da mobiltlf ikke var lagt med i skolesekken, måtte mor ty til den gode gamle "skrive lapp på kjøkkenbordet" metoden.





Noe senere kommer jeg hesblesende tilbake med en 2åring i armene, et tungt maxicosi slengende og vel vitende om at en sulten skolejente venter utålmodig på middag. Skuldrene mine rører ved mine røde ører samtidig som jeg biter tennene sammen. Det er når jeg får se lappen jeg skrev, at jeg kjenner en varme i hjertet og smilet mitt glatter ut bekymringsrynkene.



En liten beskjed gir en liten mamma en stor glede i hverdagen!