søndag 4. mars 2012

Aksept!

Tenker du noen ganger over hvor stor din egen aksept er. Ofte møter vi på situasjoner, som tar oss ut av det trygge vi er vant til. Eller du må stå opp mot mennesker, med anderledes livssyn enn deg selv. Ikke alt behøver å være i  så stort omfang. Dagen kan starte på en ny måte, og du må kanskje bruke din aksept med å kunne takle det. Men mest av alt, tenker du noen ganger over aksepten til deg selv?


                             (Kivik sofa fra IKEA, inflytningsgave fra råsnille pappa og kone...TAKK!)


I dag skrev jeg en avslutning på en ny reportasje om vår historie. Magasinet ønsket at jeg selv skulle skrive noe om tiden etter fødselsdepresjonen, og dele litt av Nåtidens hverdag.  For meg ble det da ganske sentralt å skrive rundt det å akseptere.
Jeg har ikke tenkt å skrive meg i dybden, når det gjelder aksept, men tenk litt over det likevel dere..


Etter noen vårdager ble mange av oss i dag overgitt av det hvite dekket,som ertet oss litt der ute. Akkurat det er ikke så vanskelig å akseptere. Vi er helt i starten av mars og erfaringer vi har gjort oss, minner  om snøbyger langt ute i april. Lett!


Innenfor dine egne husvegger, har du og din familie deres måte å leve livet på. Dere lever slik dere selv mener er på beste måte, og oppdrar barna etter det. Meninger, målsettinger, væremåte, holdninger og regler, er for dere helt optimalt korrekt standard. Helt til dere møter andre familier, med blant annet helt andre holdninger enn dere selv. Da pleier  i hvertfal jeg å tenke over måten vi gjør våre ting på i forhold til den andre familien(eller personen). Ofte konkluderer jeg med at vår måte er best for oss, men aksepterer enkelt den andre familien. Lett!


Slik kan vi jo fortsette om det å akseptere utenforstående områder og mennesker rundt oss. Men hva med å akseptere deg selv og den hverdagen du lever i?


                              (Er ikke det nye bordet mitt lekkersmekkert vel?? SOUL heter det, og er fra Skeidar)


Jeg jobber enda med å klare å akseptere hverdagen jeg sitter i. En vanskelig tid er lagt bak meg. Det tar tid å bli supermamma igjen, samtidig som det finnes et sterkt ønske om masse energi til familien, venner og ikke minst kjærestemannen. Kurven er på vei oppover, og jeg prøver å akseptere at den går i bølger oppover. Det burde stått en flaske sprudlevann i toppen av hver lille bølge!
Tenk over om du  aksepterer din egen hverdag. Kanskje er du ikke der du  ønsker å være når det gjelder jobb og kolleger, livssituasjon eller familierelasjoner. Men klarer du å akseptere det likevel? Det finnes som oftest en forklarlig årsak til at hverdagen og livet vårt er nettopp på dette stedet. Noen ganger trengs bare småjusteringer fra å endre vondt til godt,mens andre ganger blir veien noe lengre. Det viktigste er da å tørre å tape underveis, og akseptere hverdagen som den er. Hever et glass for aksepten i dag jeg!


-Sjefshøna-

2 kommentarer:

  1. Heidi nissenmars 04, 2012

    Du skriver så fantastisk fint.trodde aldri jeg skulle bli sånn blogg følger,men såååå feil kan man ta:-) lykke til videre med bloggen,nytt hus og det som måtte komme. Gleder meg til fortsettelsen:-)

    SvarSlett
  2. For en fin og inspirerende blogg..følger deg gjerne videre : )

    fortsatt finfin søndagskveld!

    SvarSlett

Ærlige, herlige og syrlige komentarer