Følelsen av å bli mobbet....

Dagen i dag har vært deilig! I flere timer har vi vært ute i vårlig frisk luft. Endelig har vi hatt tid og overskudd til gode venner. Sammen har vi grillet pølser og pinnebrød på bålet, skravlet over en kaffekopp og sluppet latteren løs.(opptil flere ganger!) 

Slik ville jeg vel kanskje startet et blogginnlegg om dagen i dag, og det er i følge min mann fryktelig langt fra sannheten. Etter å ha lest bloggen min anonymt siden jeg startet, hadde han altså et behov for å lette på trykket i dag. Han er vel ikke en meget bereist mann, når det gjelder bloggverdenen, men har tydeligvis lest litt sporadisk hos enkelte bloggvertinner. Nå synes han det var på tide å komme med egne meninger, og det med en kraftsalve.

Etter min manns mening er vi alle ikke helt ærlige , og vi rosemaler hverdagen i fleng. Klissete adjektiver settes til substantivene, fantasien løper ofte for langt  og vi har til tider alt for lite å blogge om. Han virkelig frydet seg over endelig å kunne snakke høyt om dette, og prøvde flere ganger å gi meg eksempler. Disse ble jo selvfølgelig meget sarkastiske og etterhvert ganske så humoristiske.


"Jeg satt fra meg kaffekoppen, solen traff lillefingeren og lykken bare bredde seg lissom..."


"Jeg våknet og solen traff meg på høyre lilletå  og dagen lå foran meg..."


Han fortsatte selvsagt med sine meninger og eksempler ute på tur.  Etterhvert turte flere å hive seg på og latteren satt løst. (HELT SANT!) Jeg åpnet for gjesteblogging, og flere fikk blod på tann. Diskusjonen gikk og gode eksempler på nye innlegg kom trillende, selvfølgelig ledet an av min mann. (Som ikke får adjektivet TØFF her inne i dag..)

Jeg er trygg på min blogging og måten jeg deler hendelser, følelser og vår hverdag på. Jeg deler veldig mye, beskriver både mørke dager og lyse dager, uttrykker det jeg føler slik jeg føler det og deler en selvironisk hverdag på høyt plan. Alt jeg skriver og deler er bevisst, og jeg kjenner ingen uro til å måtte forsvare min blogging.


Samtidig ler jeg med min mann, og ser godt hva han uttrykker i dag. Det er vel noe av det som gjør at jeg trives i hans selskap, ærligheten! Noe han kanskje glemmer er at forskjellen mellom mann og kvinne, fremdeles, er meget fremtredende i dagens samfunn. Jeg er feminin og har lov til å beskrive "solen som treffer lillefingeren", uten at det er klissete. Adjektiver er en del av bloggskrivingen, og for skribenter generelt. Men kanskje det å rosemale hverdagen ikke behøves. Det skal jeg ta med meg i ryggsekken og bevisstgjøre mer fremover! Knise*

Da gjenstår det å se hvem som setter seg opp på liste over gjestebloggere. Jeg gleder meg enormt, og ser frem til maskuline adjektiv, den harde hverdag og det dype innholdet! 
Happy sunday!

-Sjefshøna-