Det er rart hvordan tankene spinner tilbake i tid, når et av mine barn har fødselsdag. Da kommer nærmest hele fødselen tilbake som klart lys. Jeg blir rett og slett litt sentimental!
Tankene går fra da jeg gikk gravid, videre til selve fødselsdagen og til tiden etter hjemkomst.
Da denne hønen endelig våknet til sin tredje fødselsdag, kunne jeg ikke la være å tenke på forløpet til hennes ankomst. Hun var planlagt fra første stund. Vi gledet oss stort over å skulle berikes med enda en høne. Storesøster ventet med trippende føtter og nervøse fingre hos farmor, mens vi tok den planlagte turen inn til Storkehuset. Det ble en sterk og nydelig fødselsopplevelse, på operasjonsbordet. Lykketårer, lettelsestårer, følelsestårer og kjærlighetstårer ble delt mellom kyss og neseklemmer.
Mens 3-åringen hiver seg over bursdagpresangen i sengen vår, kjenner jeg en følelse i magen min. Følelsen svinger mellom lettelse over å ha kommet så langt, samtidig en febrilsk leting etter en krympemaskin! Noe greit er det jo at denne bestemte,bortskjemte og til tider,meget sutrete 3-åringen, begynner å vokse til og er ferdig med våkenetter. Men samtidig ønsker jeg å for alltid sitte med denne nydelige hønen i mitt fang, og motta det sjarmerende, barnslige og ømme hun så ofte tilbyr!
Jeg er takknemlig og rik. Takk, min kjære 3-åring, for alt du gir oss. Mamma gleder seg til du er ferdig med bleien, ikke sutrer etter smokken, glemmer å bruke sutrestemmen og forstår at nei betyr nei. Mamma gruer seg til du ikke synes jeg er kulest i verden og til du ikke lenger trenger tryggheten ved å knuge min hånd. Jeg skal love deg at du skal få vokse deg selvstendig og egenrådig. Men jeg kommer til å følge deg mer enn du vil se min skatt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Ærlige, herlige og syrlige komentarer