Mitt lille Hønsekjøkken

I dag hjalp jeg en venninne i nød. Hun var rett og slett desperat! Jeg tror jeg var nødnummeret i egen person......Hun MÅTTE rømme fra husarebeidet og trengte kaffe umiddelbart! Stakkars oss som må vaske selv..det er tøffe tak vi må gjennom i livet. Vi er på en måte alltid utstyrt med egen støvradar. Så selv om vi ikke ønsker å se skiten, som med timene vokser, kan vi ikke noe for det. Vi bare ser det og vet at det er der.

Jeg selv stod og stampet i gulvet av ren frustrasjon. Denne kaffekjasen var ment for meg også. Helt klart! Om ikke jeg hadde vært nødnummeret hadde jeg vridd meg i fortvilelse i mange timer til. Jeg hadde garantert brukt pengene, som skal til restskatten, fortere enn kaffen ran ut i ekspressoen. Det gjør ordentlig vondt å ikke kunne knipse med fingrene, for så å se huset forvandle seg til den mektige oasen av en interiør-drøm, man bare lengter etter. Masse vondt!

Men for all del, vi har det jo godt! Å jadda! Så enormt godt at det legger seg utenpå musklene! Et sted, under der, langt der inne, sånn før ferien startet, spenner magemuskelene seg altså! Og vi vet oppskriften på å finne de fram igjen altså. Bare ikke enda... Hverdagen har så sterk feriefølelse i seg enda. Hvitvinen ligger enda på kjøl, og feriesigarettene er ikke tatt slutt...enda...

En ny høst er i vente. Mye nytt skjer. Vi smiler vi, jaja definitivt! Hadde det bare ikke vært for dette presset. Vi vet vi er kreative, koner, venninner og mammaer. Rekker middager fra bunnen, stæsjer smågullene våre like bra som hjemmet og lager fete julekort på toppen av alt. Det er en selvfølge i våre munner og liv. Vi elsker det vi gjør, men seriøst vi kan også gå tomme asså! Så ikke press eller forvent(HYL)

En liten kaffekjas utgjør mye i en kvinnes liv. Jeg sitter og humrer for meg selv. Morro med litt humor i hverdagen. Herlig å få lettet sinne! Gøy å dele bilder av kjøkkenet.(små snapshot, så dere ikke ser hvor lite og trist det egentlig kanskje er..)

PS! Sofaen, spisestuen, lysekronen og vitrineskapet(nei ikke det i furu fra 90-tallet) legges snart ut på finn.no

Må bare godsnakke med mannen....bare ikke enda...