Når det kjæreste vi eier blir syk.....

Denne lille hønepøna vår har, siden fødselen, vært mye syk. Og med syk mener jeg mottakelig for det meste av virus, infeksjoner, bakterier og andre lurefikse,lumske spillopper...

Hun har en storesøster, som nesten aldri har vært syk. Det gjør det på en måte vanskeligere å forstå, men samtidig godt! Vanskelig fordi hun fortjener like god helse som storesøster, men settes ofte tilbake fordi hun blir syk. Godt fordi vi har et barn som som regel alltid er superfrisk, og det letter på foreldresamvittighet og mørke skyld-tanker......

Sykdomsforløpene har vært mange, og en liten forkjølelse kan f.eks ende på akutten. Hun var under året da hun første gangen havnet på barneavdelingens isolat. Lille hønepøne har vært uttørket, hatt utalige feberdøgn på sofaen, innhalert mye astma-medisin, kastet opp med jevne mellomrom i halvannet år, vært innlagt med en akutt nyrebekkenbetennelse med påfølgende medisinering og undersøkelser i et halvt år, påvist mild grad av refluks, "skjult" forstoppelse over lengre tid-med kraftige klysterbehandlinger på barnesenteret og så er det jo selvfølgelig alle de andre småsykdommene som barnehagebarn er så heldige å dra med seg hjem. (Og ja-hun får alle runder med det "de andre har")

Dette er selvsagt ikke noe klage-blogginnlegg. Bare et lite resyme`på hennes 3 første sykdoms/leveår. Tankene begynte å svirre i dag da vi fikk papirer fra den nye barnehagen om bla barnets sykdomsforløp. En bunke med skjemaer skulle fylles ut. Jeg måtte le litt da jeg lurte på hva jeg skulle ta med og hvordan jeg skulle presentere denne jenta! Uten galgenhumor hadde ikke hverdagen vår hengt sammen....

Man går gjennom hele følelsesregisteret når våre skatter blir syke. Kanskje ikke akkurat med en barnehage-forkjølelse eller lett feber, men blir de slått ut av noe mer enn det, gjør det rett og slett veldig vondt i foreldrehjertene! Det er da så viktig å se helheten, og alvorlighetsgraden. Vi har en utad, frisk og sprek jente. Hun stråler og skravler og krever. Hun vokser og utvikles.

Det er heller ikke til å unngå at oppdragelsen går i bølger. Vi må stadig hente oss og henne inn etter et sykdomsforløp, men det kan bli et annet blogginnlegg...et langt et!

Vi har innsett at vår hønepøne må bære litt ekstra i ryggsekken. Vi gjør alt i vår makt for å lette den. Hun har gode leger, sykepleiere og til om med en "søster Bæsj" på hospitalet. Mange vonde stunder og undersøkelser er unnagjort. Vi har tillatt oss å felle tårer sammen. Vi har tillatt oss en syk, men morsom galgenhumor. Man møter alltid noen som har det masse mer vondt enn vår datter. Det setter ting i perspektiv.

"Det er alltid noe!"