mandag 13. februar 2012

Skal vi dele en kopp te?


Noen dager slår det meg hvor latterlig denne bloggingen egentlig er. Jeg får et øyeblikk med en kopp te, og så blogger jeg om det etterpå. Ofte, når jeg blar meg gjennom de faste bloggene jeg leser, møter jeg nettopp dette. Et interiørmagasin er tilfeldig henslengt på et fancy bord, sammen med en råtøff designkopp og organisk-magisk tedamp stiger opp. -Og så handler blogginnlegget om nettopp denne koppen og teen, og om små trivielle hverdagssysler.


Beklager om jeg går for langt nå, men det blir jo fort litt overfladisk. Vi pynter på hverdagen og zoomer inn det øyeblikket vi ønsker å dele til verden. Det var ihvertfal sånn jeg jeg oppfattet det når jeg startet å lese andres blogger rundt omkring.


Men når man begynner å følge faste bloggere, vil man etterhvert komme under denne overfladiske fasaden. Man oppdager at innimellom designkopper, friske blomster, cupcakes og printputer legges det ekte, hverdagslige spor igjen til oss. Bak denne tekoppen, finner du ofte en kreativ, positiv og helt lik oss selv mamma,venninne,datter og kone-blogger. De er bare litt unike.. Unike fordi de byr så mye på seg selv. Det er ikke overfladisk skryt, når de avbilder den nye designkoppen. Det er til inspirasjon og glede!


Bloggene settes i forskjellige båser, og ofte henter jeg frem inspirasjon fra NIB båsene. Der finnes det utallige kreative bloggere, som inspirerer meg og andre daglig. Noen dager frister det å tilhøre en slik bås, men jeg vet at Hønsehuset ikke passer inn der, slik den fremstår i dag. Jeg liker å bruke "pennen" min, ytre meninger og dele erfaringer. Samtidig som jeg ytrer meninger, vil jeg heller ikke tilhøre en samfunsorientert bås. Til det er jeg nok alt for våsete og litt for mye husmoremne nå om dagen. Det blir å blogge om det som opptar meg fra dag til dag, og der liker jeg meg godt. De fleste kommentarene, er da fra dere som selv ikke blogger. Jeg takker igjen for alle kommentarer dere gir meg, via facebook. Det varmer og inspirerer til å fylle blekk i pennen...
Takk til mine nydelige jenter og mann for overraskende og stas morsdagsgave i går! Inderlig glad for at jeg har dere...

-Sjefshøna-

2 kommentarer:

  1. Herlig skrevet. Dette var noe jeg tenkte da jeg kom inn i bloggverdenen selv, hva er dette liksom? Må jeg ha en Eames fort bli godtatt? Men med tiden, så ser man at andre er som oss de også.. Selv er jeg ikke den som orker å dandere og style et "hjørne" for at det skal på bloggen, for så å flytte alt tilbake som det var. Det blir for mye ork for meg, og det er da ikke sånn jeg har det... Bra du tar det opp;) ha en fin kveld videre, klem!

    SvarSlett
  2. *stol. Damn you autocorrect;)

    SvarSlett

Ærlige, herlige og syrlige komentarer