Et pust i nakken på 2012

Er du klar over hva du har gjort i løpet av året som gikk? Har du tenkt over alt det du har rukket over i løpet av et helt år? 

Det er viktig å gi seg selv ros, for alt man faktisk har utgjort. Når jeg tenker tilbake på alt jeg har vært gjennom i 2011, blir jeg en tanke svimmel. 

Svimmelheten kommer først smygende når jeg tenker på hvor mange ganger, jeg høflig, irritert,  sliten eller humoristisk har geleidet støvet ut av Hønsehuset. Som alle andre år, har den jobben vært like utakknemlig i 2011. Tusen takk for at jeg har fått være hjemme med barna og samtidig holdt huset i reneste orden...liksom!

I skrivende øyeblikk har jeg rigget meg med pc på fanget, tv i bakgrunnen og små skåler med snacks i armlengdes avstand. Utallige timer har blitt tilbringet her i 2011. Svimlende mengder med søtsaker har funnet veien til sideflesket(jaja lovehandles), usensurerte ord har blitt delt på bloggen og mange tv-serier er blitt nøye følgt opp. Sofaen min har sunket perfekt ned i hjørnet mitt. Hurra..liksom!

Nå blir jeg svimmel av at jeg skal skryte litt, men det er bare harde fakta. Løpeskoene mine har blitt fornyet i løpet av 2011. Det trengtes da jeg var oppe i rundt tre og en halv mil i uka. Løpeturene har vært en fantastisk terapi og frihet. Det kan tenkes at det har vært en smule aktivt i Hønsehuset, når en løpetur på en mil er rene ferien. Sporty jeg..liksom!

Ellers har jeg blant annet rukket å feire fem fødselsdager i Hønsehuset, invitere gode venner på middag, trene faste dager på Bosu og Step,dele en historie til offentligheten, være supermamma og brølemamma og en god kone med vonde dager.

Jeg har også rukket å mure meg inne i lange perioder, presset meg inn i trange jeans og måtte tørke støv av løpeskoene.



Hva forventer du av deg selv og de rundt deg i året som kommer? Har du mange nye mål, eller satser du på å klare de sammen målene som du gav deg selv i fjor?

Klok av skade, gir jeg meg ikke utilstrekkelige mål. Men jeg må nok innrømme at jeg er av den typen, som benytter meg av årsskiftet som et spark i baken. Jeg synes det er befriende med en ny start. *Blanke ark og fargestifter til..* Det blir ofte flere *nye starter* i løpet av året, og da gjerne på en mandag, men denne er jo den største.

Jeg leste om en mann som hadde et mål for 2012, om å finne igjen tingene sine i leiligheten sin. Det må jo være et noe enkelt, tilfredsstillende og oppnåelig mål. Ærlig og herlig var det ihvertfal!

Jeg har også et ærlig mål for det nye året. Det å ha mistet et nært vennskap i 2011, har satt spor i meg. Føleleser av bitterhet, sinne, sårhet, oppgitthet og savn har trukket meg i alle retninger. Det gjør vondt, men det har gått opp for meg, at det faktisk er mulig å *gjøre det slutt* med en venninne. Noen mennesker er nok ikke skapt for å kunne være nære venner, dessverre. Men som ved et hvilket som helst annet brudd, kommer det da alltid noe godt ut av det. Man får øynene opp for hva som virkelig betyr noe i livet. Vi kan ikke velge bort de vi har rundt oss, fordi de feks ikke liker det samme som oss, nyter den sammen vinen som oss, eller shopper på samme butikk som oss. Vi har alle våre feil og sære sider, og jeg mener det å være en god venn, er å akseptere nettopp disse sidene. Jeg begynte å skrive om et ærlig mål for 2012, og det må være å bli flinkere til å ta vare på de vi har rundt oss. De som gir av seg selv, og viser at de er glade i oss. De som betyr så uendelig mye for oss, både til hverdag og fest. Vi må rive oss løs fra hverdagens, alt for hurtig-gående, karusell. La oss sette oss sammen på en tilfeldig valgt benk,skogsstubbe,fortauskafe`eller et spa og nyte livet-sammen!

Et lite pust i nakken på

-2012-