onsdag 28. september 2011

Når liten vil bli stor.


Kjære mamma



Helt siden jeg ble født har du vært så god mot meg. Du har gitt meg tid til å vokse og utvikle meg i mitt tempo. Jeg har vært så fornøyd med deg mamma. Vi to har kost oss og hatt våre rolige alenestunder. Bare vi to.....


Men du mamma; nå er jeg litt lei. Jeg er ikke så fornøyd med deg om dagen. Helt ærlig så synes jeg  ikke du forstår noe av det jeg prøver å fortelle deg. Det er derfor jeg lager misfornøyde lyder, som jeg hører at du kaller sutring. Jeg krever ikke så mye. Bare gi meg dine hender, sånn at jeg kan øve på balansen. Bare la meg få låne de hendene, gjerne hele dagen, sånn at jeg kommer meg rundt i dette Hønsehuset vårt. Gi meg litt forståelse for at jeg ikke gidder å lære meg de rare krabbetriksene. Den koden knekker jeg aldri!

La meg få lov til å kaste maten min på gulvet. Jeg mater hunden! Og når jeg snur meg bort fra skjeen, betyr det at jeg ikke vil ha maten du maser om. Jeg klarer meg fint med melkeflasken min. Helt fint! Det er derfor enormt frustrerende, når du ikke lengre fyller den opp, når jeg roper på deg. I går kveld var du meget urettferdig. Jeg ropte og ropte. Helt utmattet var jeg, og måtte til slutt gi deg opp, mamma. Jeg er utrolig skuffet over deg!

Ønsker også at du skal vite, at jeg ikke lengre er den rolige, godtroende babyjenten din lenger. Du sier at jeg sutrer, men jeg hører at du sutrer mye mer. Klagingen til pappa, hver gang han kommer sliten hjem fra jobben stakker, er til å bli flau av mamma! Det er da ikke rart at jeg sier ifra, når du forlater rommet jeg er i. Det er heller ikke rart at jeg hyler høyt etter søstrene mine. Jeg prøver bare å vise deg at jeg er en del av denne familien. Jeg krever min plass, enkelt og greit.



Håper du tar til deg disse alvorsordene i kveld. Jeg vil deg jo bare godt, mamma. Når du nå kanskje forstår mitt budskap, og følger mine råd, er jeg sikker på at vi finner harmonien sammen igjen. Hjelp meg med å bli stor, så skal jeg gi deg noe mer spennende å fortelle pappa når ettermiddagen kommer.

En varm, men  meget bestemt, klem fra

Norah
Din siste(absolutt-siste)fødte!



1 kommentar:

  1. Lille goe Bittelille Norah <3 Å, jeg syns du er en kjempe flink mamma :) Som bare vil barna sine det beste! Det er ikke alltid så enkelt å vite hva de vil, eller hva man skal gjøre. Men jeg syns alltid du klarer å finne ut av det:) Stå på kjære gode Nate! Du er best :) klem fra lillesøster, Marina

    SvarSlett

Ærlige, herlige og syrlige komentarer