Mange pappaer gir mange hensyn!

Vi i Hønsehuset har (hold dere fast!) hele seks pappaer å gratulere når det kommer til farsdagen. Det blir mange hensyn og ta, og i utgangspunktet mye ståhei. Men så er det, som så mye annet, opp til oss selv hva man velger å bruke energien på. Vi lærer med årene hva som betyr noe, og hva som skal skyves bort av påvirkning utenfra. Jeg mener da reklame på tv og -HUSK farsdag- plakater hos "kjøpmennene" der ute.

 I årenes løp har jeg  vært så heldig å få tripple min pappakjærlighet. Jeg har knyttet sterke bånd og når farsdagen kommer, har jeg tre pappaer å huske på. Da jeg var yngre var følelsene mine et kaos, og jeg slet ofte med hvem jeg skulle ringe først eller i det hele tatt om hvem jeg skulle ringe. Flere farsdager orket jeg ikke å ta noen parti eller store avgjørelser, så jeg lot heller være å ringe noen av dem.

I mitt hjerte vet jeg at ingen av dem kjempet om noen plass eller krevde at jeg skulle ta noen avgjørelser. Men jeg hadde samvittighet større enn kjærligheten.

Med alderen har tryggheten på meg selv og kontrollen over kaosfølelsene vokst seg større. Nå vet jeg hva jeg ønsker og forventninger er dysset ned i hverdagslige gjøremål. I fjor sommer stod jeg brud, og mottok brudens fars tale nr1, nr2 og nr3. Jeg stod selv opp og takket alle mine pappaer for alle de gode årene de har tatt del i, i mitt liv. Det å si høyt at jeg stilte dem alle tre på lik linje, nettopp fordi de sammen utfylte hverandre, gjorde enormt godt. I dag tok jeg tre telefoner og gratulerte mine pappaer med farsdagen. Selv føler jeg meg heldig nå. Mine tanker har vært hos noen av våre nære, som i dag kun hadde et minne om pappa å hedre for første gang.

Vår eldste høne er en herlig pappajente. Hadde det vært opp til henne, så tror jeg hun hadde kjøpt opp hele Liverpool (pappas favorittlag) og flydd dem hjem til sin pappa. Men det er da jeg prøver å være en nøktern mamma...PRØVER! Selv har jeg jobbet i butikk i mange år, og ser helt klart godene ved slike merkedager for kjøpmannen. Kall meg gjerne gammeldags, men jeg får mer og mer sansen for gaver med sjel! (Det gjelder ikke fra DEG kjærestemannen min!)

En pose lakris og to englesjokolader var alt hun endte opp med å kjøpe. Dette la hun pent ned i et norgesglass og klippet og limte på pappas P og noen hjerter. Og med stor iver, sydde hun et hjerte av sjel og fylte det med vatt og tålmodighet. Tidlig i dag morges kjørte jeg henne opp til pappahuset, og hun trippet spent inn med farsdagsgaver under armen. Gaver med sjel.

(Hensyn å vise til enda en pappa ja...)

Treåringen ville også sy hjerte til sin pappa, og jeg synes hun gjorde et hederlig forsøk. Men det er her jeg må komme med en innrømmelse. Mens vår eldste høne kjøpte lakris og engler, var jeg kjapp med å kjøpe en ny skjorte til hanen i Hønsehuset. Det er jo et visst forventningspress mellom oss mann og kone på disse dagene. Jeg tror ikke jeg hadde hatt samvittighet til å la han kun pakke opp "hjertet" fra treåringen. Dvs at jeg hadde ihvertfal blitt furten resten av dagen. *Kremt...

Så mens barna enda er for små til å ordne alt selv, blir forventningene til den andre part, nesten like stor som når en har bursdag på ordentlig! Ihvertfal hos oss...

Et år til neste farsdag

med de hensyn og forventniger som måtte følge oss da!