tirsdag 8. november 2011

En mamma i unntakstilstand...


Den siste uken har det vært tåke og dis ute hele tiden. Noen synes det er litt tungt, og det kan jeg si meg enig i. Det blir på en måte aldri ordentlig dagen der ute. Men så er det noe med denne tåken også da, nesten litt mystisk og magisk. Jeg tråkket i mine gummistøvler, kledde bittelille i arvet parkdress og slang med meg både kamera og sinkfat ut i skogen-tåkeskogen.

   Det føles litt godt å kunne gripe øyeblikkene på denne måten nå. Lenge har det å komme seg ut av hus, bort fra det trygge(Og alt husarbeidet som henger over meg hele tiden!), virket som et dagsverk og ganske tungt. Jeg øver meg på å gripe disse øyeblikkene og samtidig godta at jeg er en mamma i unntakstilstand.


Tankene mine svirrer mot desember og barnehagestart for bittelille. Da skal jeg levere to jenter i barnehagen på morgenen, og komme hjem til tomt hus. Det føles litt rart og vondt. Men jeg vet jo at normalt skulle jeg jobbet nå, og det hadde  da uansett vært naturlige for våre to minste å være i barnehagen. Jeg og Norah  er sammen kommet på plass. Nå er det bare meg selv, som trenger å få snudd tankegangen og sortert alt som svirrer.

Det siste året har jeg lært meg å godta det å være i unntakstilstand, og benytte meg av det mangfoldet av hjelp som stiller opp for oss. Man blir roligere av det, og klarer da og fokusere på det som gjør godt. Så i desember skal jeg julepynte, nyte kaffen i ro uten dårlig samvittighet og ta i mot hjelpen som kommer. (og så har jeg selvsagt planer om å bake 7sorter, vaske ned huset til jul,,ha barna hjemme på kosedager midt i uka,juleshoppe midt på dagen etc etc...!!)


Litt mose og vintergrønt fant vi der ute i tåken, og utpå dagen i dag skinte endelig solen igjen. I morgen har vi planlagt en tur i skogen igjen, da sammen med en ivrig kongleplukker på ni år.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Ærlige, herlige og syrlige komentarer