Munnen mister sine smilemuskler og et øyeblikk er jeg en pittesmule redd. En rolig pappa i lørdagsmodus og en trygg hånd å knuge seg i, hjelper på et usikkert øyeblikk....
Mens de pittesmulene med redsel forsvinner, kommer det et lass av selvstendige helgerundstykker! -Med innbakte *klare seg selv" frø...
Langt ute i helgelunsjen har jeg slukt hvert eneste frø! Vaklende mot lørdagskosen, går jeg nå for gull.
Den standhaftige melkesjokolade....
På veien bøyer jeg meg omtenksomt innom smågodtet. Passer på at det er nok til alle og deler fra min pose. Smilemusklene får øynene mine til å gnistre og helgeøyeblikket er tatt vare på...
-Sjefshøna-
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Ærlige, herlige og syrlige komentarer