Et pust i nakken på 2012

Er du klar over hva du har gjort i løpet av året som gikk? Har du tenkt over alt det du har rukket over i løpet av et helt år? 

Det er viktig å gi seg selv ros, for alt man faktisk har utgjort. Når jeg tenker tilbake på alt jeg har vært gjennom i 2011, blir jeg en tanke svimmel. 

Svimmelheten kommer først smygende når jeg tenker på hvor mange ganger, jeg høflig, irritert,  sliten eller humoristisk har geleidet støvet ut av Hønsehuset. Som alle andre år, har den jobben vært like utakknemlig i 2011. Tusen takk for at jeg har fått være hjemme med barna og samtidig holdt huset i reneste orden...liksom!

I skrivende øyeblikk har jeg rigget meg med pc på fanget, tv i bakgrunnen og små skåler med snacks i armlengdes avstand. Utallige timer har blitt tilbringet her i 2011. Svimlende mengder med søtsaker har funnet veien til sideflesket(jaja lovehandles), usensurerte ord har blitt delt på bloggen og mange tv-serier er blitt nøye følgt opp. Sofaen min har sunket perfekt ned i hjørnet mitt. Hurra..liksom!

Nå blir jeg svimmel av at jeg skal skryte litt, men det er bare harde fakta. Løpeskoene mine har blitt fornyet i løpet av 2011. Det trengtes da jeg var oppe i rundt tre og en halv mil i uka. Løpeturene har vært en fantastisk terapi og frihet. Det kan tenkes at det har vært en smule aktivt i Hønsehuset, når en løpetur på en mil er rene ferien. Sporty jeg..liksom!

Ellers har jeg blant annet rukket å feire fem fødselsdager i Hønsehuset, invitere gode venner på middag, trene faste dager på Bosu og Step,dele en historie til offentligheten, være supermamma og brølemamma og en god kone med vonde dager.

Jeg har også rukket å mure meg inne i lange perioder, presset meg inn i trange jeans og måtte tørke støv av løpeskoene.



Hva forventer du av deg selv og de rundt deg i året som kommer? Har du mange nye mål, eller satser du på å klare de sammen målene som du gav deg selv i fjor?

Klok av skade, gir jeg meg ikke utilstrekkelige mål. Men jeg må nok innrømme at jeg er av den typen, som benytter meg av årsskiftet som et spark i baken. Jeg synes det er befriende med en ny start. *Blanke ark og fargestifter til..* Det blir ofte flere *nye starter* i løpet av året, og da gjerne på en mandag, men denne er jo den største.

Jeg leste om en mann som hadde et mål for 2012, om å finne igjen tingene sine i leiligheten sin. Det må jo være et noe enkelt, tilfredsstillende og oppnåelig mål. Ærlig og herlig var det ihvertfal!

Jeg har også et ærlig mål for det nye året. Det å ha mistet et nært vennskap i 2011, har satt spor i meg. Føleleser av bitterhet, sinne, sårhet, oppgitthet og savn har trukket meg i alle retninger. Det gjør vondt, men det har gått opp for meg, at det faktisk er mulig å *gjøre det slutt* med en venninne. Noen mennesker er nok ikke skapt for å kunne være nære venner, dessverre. Men som ved et hvilket som helst annet brudd, kommer det da alltid noe godt ut av det. Man får øynene opp for hva som virkelig betyr noe i livet. Vi kan ikke velge bort de vi har rundt oss, fordi de feks ikke liker det samme som oss, nyter den sammen vinen som oss, eller shopper på samme butikk som oss. Vi har alle våre feil og sære sider, og jeg mener det å være en god venn, er å akseptere nettopp disse sidene. Jeg begynte å skrive om et ærlig mål for 2012, og det må være å bli flinkere til å ta vare på de vi har rundt oss. De som gir av seg selv, og viser at de er glade i oss. De som betyr så uendelig mye for oss, både til hverdag og fest. Vi må rive oss løs fra hverdagens, alt for hurtig-gående, karusell. La oss sette oss sammen på en tilfeldig valgt benk,skogsstubbe,fortauskafe`eller et spa og nyte livet-sammen!

Et lite pust i nakken på

-2012-

Romjulens skatter

Det er rart, men vår vekkerklokke har ikke tatt juleferie. Den hyler veldig tidlig morgen, uansett hvor sent vi legger den til lading. Men når det er julaften, blir det nærmest litt magi å måtte stå opp, etter denne klokkens innstillinger. Julestrømpen skapte ihvertfal et dryss av magi! Her ble det en ro i Hønsehuset, mens rosiner,kjeks og godterier fra tante i Usa, ble prøvesmakt. Og under en ny lading av vekkerklokken, fikk jeg nyte tre nøtter til Askepott, sammen med en helfrelst treåring. Tradisjonsmagi! 

Etter å ha ringt halve byen rundt på selveste julaften, fikk vi til slutt lånt en nissedrakt. Vår egen hadde på mistenkelig vis forsvunnet i løpet av året. Det kan godt tenkes at den gode vennen vår, utnyttet vår desperasjon og lurte oss godt. Men julenissen kom han, iført shorts med påskriften: HoHoHoHo på nisserumpen. Han gjorde en fabelaktig nissejobb. Jeg prøvde å knipse et bilde av nissestumpen, men ble da knipset bort av noen nissefingre.. Kan vel si det skapte et plusspoeng til julemagien!

Noen ble ertet og noen ble lurt, mens andre ble strålende godt fornøyde. La oss si det slik, at jeg tror min tøffe hane liker husmoren sin, og oppfordrer til mere kokkelering og egne sømmer med stil. Selvironi og humor plinger frem en latterbøtte av julemagi!

Et hotellopphold i et herlig besteforeldrehus, gjorde godt for tunge øyelokk. Små høner fikk nyte litt spa, og selv Afrodite blinket med sin nisselue. Takk for små dryss av avslappende julemagi!

En miniterrorist har satt små bremsespor på dager med full magi, men vi glemmer fort, og setter pris på øyeblikkene du puster rolig.(Neste år får kanskje du også oppleve nissen...hvis du lar oss få spise julemiddagen..) 
I morgen kommer endelig vår eldste høne hjem, etter å ha feiret en fornøyelig jul i pappahuset. Hjerter gleder seg, og en god porsjon julepakker under juletreet, skal åpnes.
Sammen skal vi alle nyte flere romjulskatter og ser fram til å kunne feire starten på det nye året med gode venner.

Romjulen

-dryss på med magi-

Et dryss av julemagi

Her i hønsehuset ser vi frem til sene ettermiddagen i dag, Lillejulaften, for da begynner vår julefeiring. Julegaver er pakket inn, julestrømpen hengt på plass og alle skuldre er senket. Da setter vi oss til bordet, sammen med familien, og nyter pinnekjøttet med et dryss av magi.(Jeg vil nok savne juletorsken og lefsene hjemme i foreldrehuset i år..)

Julaften vier vi til barna. Morgenen blir avslappende med tegnefilmer i pysj og strømpefyll fra julenissen. Når en lang julefrokost/lunsj er inntatt, begynner vel en litt mer hektisk stund. Da skal høner og hanen styles, hvorpå vi til slutt nok vil småløpe inn til en, allerede, overfylt kirke. Det er noe høytidelig over det å sitte i kirken på julaften. Noen sanger kjenner vi og stemmer gladelig i, prekenen er ikke fullt så traust og her og der møter vi kjente som ønskes God Jul. Når kirkelokkene ringer julen inn, stiger spenningen. Det er her magien drysses lett over oss. Vi nyter følelsen av forventninger om julekvelden, som ligger foran oss.

-Sjefshøna-



Julen kommer ikke uten!

                       4 dager igjen til jul:

Jeg  biter meg merke i alle de irriterende facebookstatusene, og tåpelige frasene julefolket sprer rundt seg. "Slapp av, det blir jul uansett!" Jeg er totalt uenig og er virkelig ikke av samme oppfatning. Jeg trenger å få unna alle julegavene, og likeså, de store og små tradisjonene. Da mener jeg ikke å stryke lingardiner eller vaske ned huset, for det klarer jeg meg fint uten. Men de små ting som bla julestrømpe, nissegaver, julefrokost og fenalåret er livsnødvendige juletradisjoner. Er ikke det i orden, kommer ikke julen til meg-uansett! Jeg er bestemt på at dere som legger ut om at julen kommer om du vil eller ei, og ber oss andre slappe av, er dere som allerede er i boks med egne tilfredsstillende juletradisjoner. La oss andre, som løper etter siste julepakken, juleskinken, pinnekjøttet i tradisjonens tro, få lov til det. For julen kommer ikke til oss uten det, må dere forstå.

3 dager igjen til jul:

 I dag er jeg et stort steg nærmere å kunne ønske julen velkommen. To nydelige nissejenter trippet fornøyde og glade inn til nissefest, med nysnø under skoene. Julestemning-Check!

Jeg har skuffet litt snø og kjent kulden bite meg i kinnene. Det ble en påminnelse på at det er siste vinteren jeg får se snøen dekke Hønsehagen med sitt vakre, lune og myke vinterdekke. Tid for den tradisjonelle ettertanken-check!

Julegaver er pakket inn og kokkosboller er krysset av på listen over det som må gjøres.Voksenpoeng-check!

Min eldste høne har gitt av seg selv, i form av bonusbesøk med julestemning. Sammen har vi laget julegaver, spilt julemusikk og fniset oss gjennom kokosboller med mye kokkos. Julepåfyll i mammahjertet-check! 

Og det viktigste: tradisjonshamstring i foreldrehuset. Nå er de tradisjonsriktige julepåleggene, vørterbrødet og delfiakaken i hus. Check!

Mens julebutikkene holder nattåpent, smaker jeg på fenalåret og skuler bort på mitt, alt for store og upyntede, juletre. Det utsetter vi til i morra, sammen med julehandlingen-igjen!

For det blir IKKE jul uten...

Tilfeldige valg med bestemte mål

Mens julekortene strømmer inn og julebaksten ferdigstilles, har vi tatt et nytt steg inn i fremtiden. Tilfeldigheter rundt oss, har fått tanker til å svirre, og plutselig sitter vi med et nytt Hønsehus. Avgjørelsen har lettet mange, vonde kilo fra våre skuldre.

Det blir trist å måtte forlate grunnmuren vi har bygget. Her har vi sammen skapt mange gode minner. To av hønene er jo tross alt unnKAKKlekaKKle* her, og vi har sammen lovet evig troskap i løpet av oppholdet.

Men vi har rett og slett vokst oss ut og bort fra plassen og Hønsehuset. Til tider føler vi det nærmest som om armer og bein stikker ut av vinduer og dører, og spesielt jeg, får pusteproblemer.

                                                

Nå vender vi altså nesa bort og vifter farvel med stumpen! Vi er klare for å reise videre, og satser på at grunnmuren er solid. Jeg vet noen leser mellom linjene her,og jeg håper dere fniser* sammen med oss.

Det blir en spennende tid fremover, og jeg gleder meg til å dele hele prosjektet her inne!

Men i mellomtiden skal vi prøve å holde oss fast i vinterbakken, bake litt til, julevaske enda mer og klargjøre Hønsehuset til julemagien. Ta vare på hverandre der ute! Tross alt et viktig julebudskap....

                                                      

En ubekvem Lucia..

Alle øynene er på deg og du liker det ikke. Det er så flaut og du føler blikkene trekker langt inni deg.Du har mest lyst å snu deg og gå tilbake. Sangene du så ivrig har øvet på hjemme og i barnehagen er som sunket i vinterjorden..

Noen minutter tidligere har mamma tullet og fnist sammen med deg i bilen. Du har vrikket deg i bilstolen og ivrig gledet deg over å få være en Lucia-jente. Sammen har dere sunget om en svart natt som senker seg og delt den siste tyggisen i pakken...

Det er vanskelig å være en liten, flau Lucia. Jeg gleder meg egentlig å få være en del av opptoget, men uttrykker det ikke. Det kommer senere.... Når jeg er hjemme igjen, og alle øynene er borte, da skryter jeg av det til lillesøster. Hun måtte jo bare se på!

Og så vet jeg at mamma og pappa hørte meg synge noen strofer..innimellom tyggistyggingen! (Mamma fikk visst et pirk i siden av pappa da noen fniste av den tyggisen...)

3.søndag i advent...IT IS!

Uten å utlevere mer enn nødvendig, kunne jeg ikke annet enn å dra på smilebåndet da jeg rundet hjørnet inn til Hønsestuen, tidlige morgentimer, 3.søndagen i adventen. Et tydelig, vellykket julebord, hadde gjort sitt inntog hos min herl..*kremt tøffe-nynisse!
Etter en lang helg, med et heftig magevirus, tuslet jeg like greit etter fyrstikkene og tente på tre, ventende lys. Vi er ikke helt oppe for verken pinnkjøtt, pepperkaker eller julegavepynting denne søndagen. Da ble det morsomt å la en henslengt dressbukse pryde adventsbordet utover vår adventsøndag.

Noen har sneket til seg litt julebakst i løpet av dagen. Og jeg har sneket inn litt mer julerødt. Skålen på bildet over, har jeg arvet etter min kjære besta. Hver jul fylte hun den med mandariner, julekaker og twist. Jeg er evig takknemlig og stolt over  å kunne videreføre den tradisjonen.



Høyt oppe og noe lengre nede.....

I lang tid har jeg følt meg litt høy på julekreasjoner og adventsforberedelser. Det har gitt meg en god følelse å sitte hjemme med noe kreativt mellom hendene, og samtidig hatt overskudd til de nære rundt. Hønsehuset har vært i ganske tolerant orden og det har også gitt meg en følelse av kontroll. Kjenner at jeg stadig krever den kontrollen rundt meg. Men så skjer det..igjen og igjen.. Kontrollen begynner å overta meg, og når jeg så til fingerspissene må ha alt i ordnet rekkefølge, sliter jeg meg ut. Jeg mister kontrollen og går inn i det negative...

Det vil for meg si, at jeg ser negativt på alt rundt meg. Ingenting er godt nok, og jeg føler meg totalt utilstrekkelig. Den dårlige samvittigheten for alt jeg ikke orker, gnager meg i stykker. Jeg blir sliten og mister all energi. Alt, som ellers i hverdagen gir meg små kick, blir et ork. Følelsen av å ikke ha noen nære, uten familien, stikker meg i siden. Jeg vet det ikke er sant og jeg har gode venninner som står stand bye. Men når jeg er så sliten som nå, og ikke klarer å gi av meg selv, så føles det som å miste alt. Det er ingen reel verden å være i, men sånn føles det da likevel.

 Man blir veldig isolert av å måtte føle en slik kontroll. De få turene jeg unner meg ut, blir halvhjertet og andpustne. Jeg slapper ikke av, men vet jeg må gjøre det. Tennene bites sammen og smilet presses fram. Noen ganger føles det godt etterpå, men som oftest er jeg bare sliten etter en tur ut.

Det er heldigvis lengre og lengre mellom disse "nede" periodene nå. Norah har begynt i barnehagen, og ser ut til å trives der. Jeg venter i kø for videre hjelp til meg selv, og vet det vil gå bra. Etter at vi stod frem med vår historie i fevenen, har tilbakemeldinger fra kjente og ukjente vært enorm. Nydelige sjeler har delt sine historier, og utallige har takket oss for at vi har turt å snakke høyt om det. Tusen takk til alle dere som daglig gir tilbakemlding på innleggene mine på facebook, og de av dere som finner ut av det her inne. Det betyr mye!

En venninne har en meget kreftsyk pappa. Historien hun deler med meg i kveld er vond, og går sterkt inn på meg. Da har man grunn til å føle seg utilstrekkelig...Hun avslutter med at hennes barn er hennes lykkepiller...

Jeg har selv tre av de pillene, og skal definitivt nyte de godt, og komme meg opp igjen. Gleder meg allerede til en tidlig morgen..ihvertfal nesten! *kremt

Lav, mose og svibelkuler

Første tilvenningsdag i barnehagen er over. Tilbake sitter jeg og kjenner umektelige følelser.

For et år siden blogget jeg om vår første tur ut i den virkelige verden sammen med Norah. Hun kunne ikke ut i vinterluften, så alternativet ble shoppingsenteret. Jeg bar henne tett inntil brystet mitt og kjente angsten knuge i meg. To julegaver ble handlet, og det ble kun de to jeg selv kjøpte det året. 

I år har jeg allerede vært på juleshoppingtur til Oslo og Sverige. Norah har vært trygt plassert hjemme, på lik linje med sine to andre søstre. Eneste angsten som har pirket i meg, er om hun har latt barnevaktene fått noe nattesøvn. (Pappaen kaller henne miniterroristen, da hun fremdeles gjerne hyler etter melkeflaske på natten.)

Å se henne boltre seg i nye leker, sammen med andre nydelige rampefiser, gjorde godt i dag. Det er ikke tvil i mitt hjerte om at hun vil trives syndig godt her!

Om et par dager er barnehagen klar for å overta henne alene, og da skal hønemor feire! En positiv, god sjel har invitert på feiring med kake. Jeg er glad jeg slipper å komme hjem alene den første dagen....



Forhåpentligvis kommer snart overskuddet og motet til å by på meg selv ute i arbeidslivet også tilbake. Og det bør bli før Hønsehuset overfylles av mosekuler, kongletrær og andre terapikreasjoner! Knis*

Salige andresøndagen...

Da var vi allerede gjennom andre søndagen i advent. Denne søndagen har vi vært innom flere julete og mindre julete aktiviteter. Eldste høna reiser i morgen til pappahuset og sjekker ikke inn i Hønsehuset før i romjulen igjen. Da måtte vi jo skynde oss og pynte pepperkakehusene, julepynte pittelitt mere og smake på pinnekjøttet. Vi har også rukket å rote, male enda et strøk på soveromsgulvet, rydde noe vanvittig, søskenkrangle,nissegrøtfest hos svigers og å slappe av med kaffen.

Å hellige Jul så himmelsk det var med pinnekjøtt igjen. Vi dekket bordet med høytidelig julestemning, og rundt det samlet vi oss alle fem, minus en. Jeg humret litt for meg selv og kjente jeg var en stolt hønemor. Der satt min tøffe mann, som ikke likte pinnekjøtt før han traff meg, og våre to eldste høner.  Vi nærmest kriget om hver eneste pinne på julefatet!(Nå sitter vi her og sender drikke mellom oss, kontinuerlig!) 

Salige adventstid....

psst! I dag har Hønsehuset 1års jubileum her inne!

Julekort fra 2005

Jeg letet meg bakover i bildearkivet og fant julekortbilder helt fra 2005! Det ble en flau og morsom mimrestund.

                                                                              



I går fant vi endelig en anledning til å knipse noen bilder av nissehønene våre. Midt i sitt første malingstrøk(-jepp nå er det VÅRT soverom sin tur..jabbadabbadooo), nærmest truet jeg med meg mannen min ut på tur. Jeg lynte og stresset og var livredd for å miste solen og lyset, som endelig glimtet til igjen. I bilen satt tre rødkledde og energifylte høner og ventet. Vet ikke om han hadde fått med seg at vi skulle kjøre et stykke, for så å gå et stykke, men han fulgte med oss, uten protest. Bless*

Da vi endelig kom oss forbi alle sølepyttene, som var frøset til is, gikk selve fotograferingen over all forventning. Selvfølgelig ble det vanskelig å få et fint bilde av rumpetrollene samlet, men vi fikk mange morsomme derimot.

-For dere som får julekort av denne gjengen i postkassa, har vi ikke avslørt det endelige kortet her!

Små gode stunder

I skrivende stund sitter jeg med minstehøna på fanget.  I bakgrunnen lager Fimlene søte lyder og i hånden har Norah en stor eplebit. Hun er i ferd med å få to fortenner og den siste hjørnetanna, og så alle på en gang gitt!

3åringen er blitt med pappa en tur på jobboppdrag i dag, og var veldig fornøyd med det-og nydusjet...(!) Nissen har vært her i natt, sneket seg inn på jenterommene, og lagt igjen en liten pakke på nattbordet. Julie fikk en prinsessesåpe og gav oss den beste starten på dagen med morgenglisefiset sitt. (Derfor nydusjet..)

9åringen fikk ansiktsmaske og har allerede store planer for en selvpleiende fredagskveld. Lykke!

Det er så herlig når man klarer å stoppe opp å nyte det positive og gode vi har rundt oss. Den ene dagen, stunden eller øyeblikket hvor man bare gir fokuset på det man har og ikke det man burde ha, er lykke det! Jeg er ikke flink selv. Det blir alt for ofte -jeg skulle bare ha gjort eller -jeg har så lyst på. Det er kanskje ikke før man opplever at noen rundt seg ikke lenger opplever lykke, at man stopper opp og virkelig kjenner etter. Når man har nære som kanskje ikke får oppleve julen sammen lengre, gjør det noe med oss. Ta vare på hverandre der ute og skap små, gode stunder sammen.

Jeg begynte med i skrivende stund... og avslutter med : I løpet av skrivende stund har minstehøna vandret fra fanget, glemt bort de irriterende Fimlelydene, rasert to skuffer og et skap og vofseprinsen har spist eplebiten.

Er julekortet et dårlig glansbilde?

Nå er det igjen tid for å ønske våre kjære og nære en Riktig God Jul og et Godt Nyttår, gjennom utallige varianter julekort. Blant oss barnefamilier er det vel blitt ganske så enkelt med årene. Vi avbilder våre skatter i nissekostymer, pepperkakemelgris, finstas og litt mindre eller ingenting finstas. Da er vel jobben vår unnagjort og FotoKnudsen tar seg av resten! De skriver til og med hilsenene for oss. Det er en stor nok jobb og få adressene og å ta turen til nærmeste postkontor. Glansbildet sendt!

Jeg synes det er veldig koselig å få disse bildehilsene til jul. Hvert år finner jeg nye steder å henge dem på, så vi kan se på dem og smile. Det blir alltid et herlig knippe av søte små venne-og familieskatter. Noen er mer utdypende og gir oss et innblikk i året som har gått. Disse kortene liker jeg enda bedre. Men uansett hvordan vi ønsker hverandre God Jul, mener jeg bestemt at vi så inderlig ønsker å utgi oss som  et  glansbilde.

Det er ikke å kaste stein i glasshus, for jeg sender de samme kortene selv.  Selvfølgelig ønsker vi å vise frem skattene våre i "beste velstand"! En herlig følelse vokser i meg, når jeg ser jentene smiler og er i harmoni-på glansbildet.  Alt annet ville vel vært unormalt rart-eller...?

Det kunne vært morro å sendt ut bilder av selve fotograferingen. Når 1-åringen kliner snørr utover en allerede hysterisk 3-åring. Og når 9-åringen setter frem falske smil så Hønemor skal bjeffe litt høyere.

Under bildene kunne det vært morro å beskrive hvor svett og irritert og stresset jeg hadde vært, og at det ikke var noe hyggelig stund vi hadde sammen-i det hele tatt!  Skulle vi skrevet noe selv og fortalt om året som er gått, kunne det vært spennende å fortelle om galskapen inne i Hønsehuset. Normalt ville vi vel fortalt om 1åringen som endelig spankulerer for egen maskin, 3åringen som er blitt så stor uten sutt og bleie og 9åringen som skårer kanonmål på fotballen og har alle glosene riktig hver uke. Det hadde jo vært gjesp-koselig det...men ikke masse spennende eller?  Kanskje ikke mer spennende, men hakket morsommere er det jo, å lese om en 1åring som raserer Hønsehuset og krever barnesikring raskere enn jeg klarer å skrive det her, en 3åring som låser seg inn på badet om morgenen for å være i fred og kle seg selv og en 9åring som stadig kverulerer og gjør oss svar skyldig!

 Alt i alt er det jo ikke fullt så interessant og høre om klageånder og negative sutreord i julen. For min del gjelder det vel resten av året også. Jeg liker å ta bildene til julekortene, og ofte er det høy latter og masse tull rundt nettopp denne happeningen. Vi ønsker ikke å lese om  sure hverdager og grå strømper som ikke finner sin partner. Men jeg skulle ønske flere lettet litt på sløret og turte å vise at vi bare er mennesker og ikke alltid følger den høye status som råder der ute i forventnigsverdenen. Så jeg konkluderer med at glansbildet ruler fremdeles og det er ikke et dårlig et. Vi har jo slike stunder også i løpet av året. Smil, latter og nydelige glisefiser.

Bildene i dag er av litt mer julepynt som er sneket seg inn i hønsehuset på mystisk vis. Julestjernene fra Riips er også kommet opp. Jublende hurra og dobbelt jeei!

Okeida....så senker jeg listen!!

Her ble det lite julestemning i går. Etter en helg på juleshopping og tre høner plassert litt rundt omkring, var det godt å bare være sammen. Vi tente det første lyset i norgesglasset og kubbelyset på kongletronen, men det var vel det. De nyinnkjøpte julestjernene innfridde ikke til forventningene og skal returneres til butikken i dag. Satser på at i kveld lyser det to nye, flotte stjerner i stuevinduene. I dag har jeg funnet frem noen kremmerhus, lyslenker og noen julenisser til barna.

Som nevnt tidligere har jeg kuttet ut tallene til adventstaken av bjørkebark. Jeg limte de direkte på lysene. Det er herlig å være i gang med advent. Hvis man bare senker skuldrene, er det jo litt magi rundt oss hvor man måtte se. Julestjerner og lysdekorerte trær lyser opp i hus og hjem. Jeg har selvfølgelig uendelig mange planer på juletapeten, men i små øyeblikk, lukker jeg øynene og bare er. Det er kun meg selv som skaper stresset jeg kjenner i skuldrene og nakken, og jeg velger derfor å legge listen litt lengre ned enn planlagt. Ingen skam å snu!



Etter å ha lest innlegget til Dilldall&sånt  i går, ble jeg glad ,men også pittelittegranne trist. Vi er flere som ikke julediller huset riktig enda og kan slappe av med det. Jeg nyter naturpynten og stemningen rundt den, men orker det ikke så julete. (-Ihvertfal ikke enda...så de røde kubbelysene må ligge noen uker til..) 

Det at barna hennes ikke lengre er store fan av å pynte pepperkakehuset kan jeg godt forstå, men har samtidig vanskelig med å godta det. Hjelp tenkte jeg... Jeg selv synes vel ikke de husene hønene våre pynter er så dekorativt fine, men jeg skal ihvertfal sette umåtelig pris på at de fremdeles vil det noen år til. Så om få dager er det fritt vilt her i Hønsehuset. En egen pepperkakeby skal lages, og dekoreres med det hønene selv måtte ønske av godteri og "unfashion" julenisser. Jeg senker listen og nyter heller stemningen.

Kjenner du hverdagsmagien?

Når en voksenkakebaker baker peppekakereinsdyr....

Jeg skrev litt om lite innfridd pepperkakebaking. I dag satt jeg og smilte for meg selv og tenkte at det var jo egentlig en veldig koselig happening! Og mens jeg våket litt over min tøffe, men nå slitne mann, dillet jeg med noen reinsdyr på en snor. Synes de ble så koselige, at de henger i yttergangen og ønsker våre kjære og nære velkommen!

I morgen sender vi alle tre hønene på helgekos hos familiemedlemmer. Min gode mann skal få ro i Hønsehuset, og jeg skal på, en lenge planlagt, juleshoppingtur med søstrene mine og mamma. Jeg har ikke begynt på en eneste julegave enda, men håper å få unna noen i løpet av denne helgen. Ser fram til en helg med latter, shopping, god vin og masse skravling!

Første søndag i advent like rundt hjørnet...

og jeg mangler et lys! (Det er bestilt!)

Barnslig adventstake og forventninger!

I et lekent  øyeblikk, og med et plutselig giv av energi ,lagde jeg en adventstake til kjøkkenet. *Knisfnis*

Selv om denne varianten nok er litt for kreativ og leken, gav den meg likevel et friskt pust fra kubbelysene på et fat. Synes selv at den passer fint på kjøkkenet, hvor Norgesglassene har sitt opphav.

Forventninger blir ofte barnslig innfridd, og helt ute av dimensjoner forskrudde.

I dag har vi bakt pepperkaker og spilt julemusikk. Jeg har dratt med meg alle hønene våre hjem til besteforeldre-huset, som også hadde stas-visitt av student-tanter fra Oslo og Usa.  Jeg hadde gledet meg til denne dagen og pepperkakebakingen. Men fæl som jeg er med å skru opp disse forventnigene, kom de igjen helt ute av dimensjoner. Alt jeg klarte å tenke på var tøffe mannen min, som lå nyoperert hjemme. Selv om jeg visste at alt han trengte var ro, ville jeg bare hjem og dulle med han. *Knis  Og samtidig som jeg hadde veldig lyst å trykke ut disse reinsdyrene, hjertene og mennene ville minstehøna ikke være med på noe. Hun bare sutret og vred seg i fanget mitt som ål i vannet! Ellers sleit stakkars Usa-tanten med jetleg, eldstehøna med tålmodigheten(hun var vel nærmest lei før vi var begynt..!) og det hele endte vel med at tante fra Oslo og bestemor trykket ut de fleste pepperkakene til slutt.. *Blush  Men som barn flest, husker jeg mest av det gøye dagen har gitt meg. Og en herlig hjortebiff...