Høybråten strikes again!

Jeg legger dynen rundt mine barn hver kveld. De er varme, trygge og helt røykfrie.

Når Hønsehuset er stille, og natten griper meg i nakken, sniker jeg meg stille ut-utenfor.  

        Der står jeg, helt alene, nyter nattelyder, stillhet og min ene sigarett for dagen. 

Da røykeloven ble foreslått i 2003, mente mange med meg at han Høybråten var gal. Folk gikk mann av huse, mot en slik lov. Men da den trådde i kraft i 2004, var ihvertfal jeg, snar om å bite ordene i meg. Det var jo en fornøyelse å kunne være ute å spise, eller på byen, uten at jeg luktet som et askebeger etterpå. Og de nye "røykebåsene" utendørs, ble jo like hyggelige for røykere som for ikke-røykere. Heia Høybråten!

       Men nå ser det ut til at Høybråten har kastet ut mer irritasjon blant det norske folk. Han vil nå gjerne inn i våre hjem og rette pekefingeren til småbarnsforeldre! Eller der det ferdes barn. Og med denne pekefingeren, vil han også håndheve sin egen lov. Klart vi blir opprørt! Skal man ei heller få bestemme innenfor våre egne dører nå?

       Argumentene hagler mot dette lovforslaget. Og jeg føler meg virkelig som Hønsemora mot strømmen, når jeg skriver dette. Men jeg kan forstå Høybråtens forslag! I følge Aftenposten mener Høybråten at det bør stå i loven at  barn har rett til et røykfritt miljø, i bilen og på soverommet. Selvfølgelig! Vi er da såpass opplyst og utdannet nå i 2011, at vi vet om skadene røyken påfører oss og de rundt oss. Da er det vel ingen urett og sammenlikne røyking rundt et barn, som hvilke som helst andre mishandlinger mot barn? Og disse finnes det da lover mot-heldigvis.

      Hvordan mister Høybråten skal håndtere denne loven, er meg heller en gåte. Og hvor skal grensen da gå? Han sier selv, igjen i følge Aftenposten, at han ikke ønsker at politiet skal storme inn dørene i våre hjem. Jeg er nok litt bekymret for om denne loven er mulig å gjennomføre, som noe annet enn et skriv på et papir. Hvem skal snuse seg fram til de røykende småbarnsforeldre, bestforeldre, barnevakter og alle andre steder der barn ferdes?

      Jeg liker loven. Jeg forstår motargumentene. Jeg undres på gjennomføringen.

I mellomtiden, nyter jeg stillheten og min ene sigarett i fred , utenfor huset mitt!