onsdag 16. november 2011

Herved åpnes første luke-ADVENT!


                 Nå har jeg tillatt meg selv å starte på Advent. Bare litt...
Advent betyr jo ventetid, og jeg venter!
                                          


Min kjære besta har nettopp forlatt oss. Jeg og barna mine er blitt enige om at hun endelig kan danse sammen med bestefar i himmelen igjen.
De største minnene og øyeblikkene er fra den tiden vi har i vente nå. Med sine blinkende fargelys og juledekorasjoner fra USA, gjorde hun advent og julehøytiden magisk for meg som barn.Så nå vil jeg bare starte advent og juleforberedelser enda mer enn før.
Hvem vet...kanskje det må inn noen glorete fargelys i Hønsehuset i år, i Bestas ånd!
Små øyeblikk gjennom et langt liv
har skapt dype minner....

6 kommentarer:

  1. Så trist med besta din...
    Men tenk så fint hun har det der hun danser med mannen sin! Jeg liker å tenke på mine besteforeldre på akkurat samme måte!
    Kos deg videre med adventsforberedelser:-)

    SvarSlett
  2. Kondolerer...
    Så fint at de danser sammen nå :)

    Nydelig advent på en snor!
    Elsker slike fine, enkle, dekorative SDS-er ;)

    Klem May Helen

    SvarSlett
  3. En STOR klem til deg! <3 Som du sier, de danser nok sammen nå. Det er en fin tanke<3

    Ble så inspirert tidligere av din "advent på en snor", at jeg så smått begynner å finne frem noen ting i hjemmet her selv. Julen er min favorittid når det gjelder pynting og forberedelser. Jeg gleder meg til å se alle dine prosjekter komme til syne, om du deler dem her eller utenom. Du er så kreativ og flink.

    En stor klem igjen til deg, i denne tiden.

    CL

    SvarSlett
  4. Kondolerer. Så fint å tenke at de danser sammen♥
    Takk for din kommentar ang. Flekkefjord:) Ble så nyskjerrig hvilken butikk som var din favoritt? I dag har jeg pakket min første flyttekasse - det var rart det!

    KLem Vivian

    SvarSlett
  5. Ære være gamle, gode bestemødre med stor B. Finnes det slike i dag? Jeg tenker allerede mye på at jeg har så lyst til å bli bestemor - og helst med halvstor B. Det er liksom noe å "trøste" seg med når ungene begynner å bli store og vende nesa ut mot verden. Kanskje er jeg så heldig at jeg får lov til å bli bestemor. At det kommer nye epoker og alt har sin sjarm ;). Selv har jeg mormor fortsatt - hun er 88 år - og ganske sprek. Hun har vært bestemoren med dobbelt B - og på mange måter en mamma. Mammaen min og hennes eneste barn ble syk da jeg var 12 år - og døde for en del år siden. Derfor er det godt at vi har hatt hverandre. Klemklem - og kos deg i advent.

    SvarSlett
  6. Hei Renate.
    Vil bare få kondulere, selvom jeg syns det er noe kaldt ord. Fant nemlig litt trøst i det selv da Besta døde!
    Jeg er sikker på at det var stor gjensynsglede i himmelen, for hvem hadde vel et mer fredfult forhold enn de? Satt mang en gang på kjøkkenet og spiste fantastisk gode pizzahorn! *drømme*
    Hehe, eller da jeg og bestefaren din pusset opp rommet til Bente... Skulle egentlig være meg og Bente, men hun fant på veldig mange andre ting. :)
    Hadde jeg turt å kjøre med Marius (sliter med lavt blodtrykk og svimmelhet...), så hadde jeg vært der på fredag, men mamma kommer. Er med dere i ånden!
    Du er en fantastisk person, Renate og besta vil alltid være med deg!
    Stor klem fra Teresa

    SvarSlett

Ærlige, herlige og syrlige komentarer