mandag 28. november 2011

Okeida....så senker jeg listen!!

Her ble det lite julestemning i går. Etter en helg på juleshopping og tre høner plassert litt rundt omkring, var det godt å bare være sammen. Vi tente det første lyset i norgesglasset og kubbelyset på kongletronen, men det var vel det. De nyinnkjøpte julestjernene innfridde ikke til forventningene og skal returneres til butikken i dag. Satser på at i kveld lyser det to nye, flotte stjerner i stuevinduene. I dag har jeg funnet frem noen kremmerhus, lyslenker og noen julenisser til barna.


Som nevnt tidligere har jeg kuttet ut tallene til adventstaken av bjørkebark. Jeg limte de direkte på lysene. Det er herlig å være i gang med advent. Hvis man bare senker skuldrene, er det jo litt magi rundt oss hvor man måtte se. Julestjerner og lysdekorerte trær lyser opp i hus og hjem. Jeg har selvfølgelig uendelig mange planer på juletapeten, men i små øyeblikk, lukker jeg øynene og bare er. Det er kun meg selv som skaper stresset jeg kjenner i skuldrene og nakken, og jeg velger derfor å legge listen litt lengre ned enn planlagt. Ingen skam å snu!




Etter å ha lest innlegget til Dilldall&sånt  i går, ble jeg glad ,men også pittelittegranne trist. Vi er flere som ikke julediller huset riktig enda og kan slappe av med det. Jeg nyter naturpynten og stemningen rundt den, men orker det ikke så julete. (-Ihvertfal ikke enda...så de røde kubbelysene må ligge noen uker til..
Det at barna hennes ikke lengre er store fan av å pynte pepperkakehuset kan jeg godt forstå, men har samtidig vanskelig med å godta det. Hjelp tenkte jeg... Jeg selv synes vel ikke de husene hønene våre pynter er så dekorativt fine, men jeg skal ihvertfal sette umåtelig pris på at de fremdeles vil det noen år til. Så om få dager er det fritt vilt her i Hønsehuset. En egen pepperkakeby skal lages, og dekoreres med det hønene selv måtte ønske av godteri og "unfashion" julenisser. Jeg senker listen og nyter heller stemningen.

Kjenner du hverdagsmagien?

1 kommentar:

  1. Det med f.eks pepperkakehus satt litt langt inne hos meg også - men det var jo egentlig bare forventninger til hvordan man tror det bør være. Jeg har tatt det opp som emne i terapi også - heldigvis har jeg noen å kaste ball med ;). Jeg kan trøste deg med at det går seg helt naturlig til med tiden. Å ha ungdommer. Alle aldre har sin sjarm. Heldigvis.

    SvarSlett

Ærlige, herlige og syrlige komentarer