lørdag 5. november 2011

Ute av mørket -fevenen 05.11.11

I dag kjenner jeg at jeg er stolt. Stolt av meg selv som kone, mamma, bloggvertinne og Renate. Jeg er meg selv, deler mye av alt og gir av meg selv til de som tar i mot.


Da jeg startet denne bloggen, ønsket jeg at den skulle være en forlenget arm fra facebook. I utgangspunktet var innleggene tilegnet min familie og nærmeste venner. Jeg var med full viten om at hele verden kunne ta del i det samme, men så ikke det som noe trussel. Her kunne jeg dele hverdagen vår med bilder og småskriv fra Hønsehuset.
Navnet, Hønsehuset, kom enkelt til meg da huset vårt er fyllt med fire jenter og en enslig "hane". Det er oftere ryddig på overflaten enn rotete i dybden. Vi lever strengt tatt ikke som høns, men noen dager kan det dessverre se slik ut.
Jeg har hele tiden ønsket å blogge åpent. Vi er ikke anonyme bak flotte interiørdesign eller nydelige matretter. Noen ganger finner dere glimt av disse aktørene her inne også, men for det meste er vi oss og jeg meg, med Emosjonelle Utbrudd og hjertesukk i store drag. Det kan selvsagt slå begge veier, når man viser sitt ansikt. Alle har rett til å ha sine egne meninger, og når man stiller seg i skuddlinjen, må man tåle det som måtte komme. For meg, som bloggvertinne av Hønsehuset, har det for det meste bare gitt positive tilbakemeldinger og høye løft.


Etterhvert som bloggingen har tatt form, finner jeg stadig nye veier og vinklinger å dele mine interesser på. En god venninne betrodde seg og fortalte at hun kunne se at jeg ble tryggere i måten jeg håndterte bloggen på. Det må jeg si meg enig i, og det er også  en av grunnene til at jeg er stolt. Men den største grunnen er at jeg har fått lov å gi et tabubelagt tema ansikt i dag. I mars i år tok jeg et valg om å dele min fødselsdepresjon her inne på bloggen. Det resulterte i tre deler, og ble en stor del i min egen terapi. I den fasen bestemte jeg meg for å dele bloggen med flere. Jeg startet med å dele innleggene på facebook, og det gav en god del mer respons.
Etter en stund ble jeg kontaktet av en menneskelig og dyktig journalist. Hun hadde tilfeldigvis "ramlet" innom bloggen min, og dermed lest om mine "tre deler". En tøff journalist var hun, og med et hjerte av gull, ønsket hun å formidle historien vår gjennom sitt medium. Sammen med familien og mannen min, takket jeg ja til å dele vår historie i Fædrelandsvenen.

I dag kan dere altså lese historien vår i avisen.Reportasjen kan dere lese her. Tårene mine triller enda, når jeg leser enkelte av journalistens nydelige, sammensatte setninger. Det ligger mye vondt og sårt bak disse ordene. Men for det meste blir jeg glad av historien. Ønsket er at den gir alle de som måtte  føle noe, av det som blir beskrevet, et håp! Jeg bruker mine egne ord, som jeg stadig hørte under prosessen: Så lenge man står på to bein i den andre enden.....


Takk til alle dere som følger meg og mine gjennom hønserot, emosjonelle utbrudd, Let`s Go Shopping, dagdrømmer, utflukter og alt det andre som kommer ut gjennom mine vaklende skrivefingre. Setter stor pris på alle tilbakemeldingene!

Journalist og medmenneske, Heid Løland-Andersen, fortjener en himmelsk applaus for sitt verk i God Helg denne lørdagen!
Alle bilder i dette innlegget tilhører to supre fotografer i fevenen, Lars Hoen og Kristin Ellefsen.

8 kommentarer:

  1. Jeg blir så stolt av deg Renate! Du er så god og så sterk! Jeg er glad du har vært så åpen om dette å delt din historie til verden. Stå på! Jeg er veldig glad i deg! :)

    SvarSlett
  2. En diger klem til deg Renate! Du er modig, og går foran som et godt eksempel for flere! Dette er tøft og flott gjort av deg! <3

    Camilla L

    SvarSlett
  3. Du skriver så flott og bra Renate! Skulle vært flere som deg :)

    Klem fra Ann Christin

    SvarSlett
  4. Jeg tror vi hadde hatt såååå mye å snakke om ;). Og jeg har lagt deg til å bloggrollen din - og skal skumme gjennom bloggen din når jeg har hviletid med øynene åpne framover - så jeg blir litt bedre kjent med deg ;). Du ser på blogging veldig likt som meg - trur eg ;).
    Den beste søndagsklemmen ;)!!!!!

    SvarSlett
  5. Flotte bilder av dere, og en meget velskreven og spennende tekst. Har ikke vært her inne før, men skal som Nina, lese gjennom når jeg har anledning.

    Hilsen fra Stine

    SvarSlett
  6. Første gang jeg også titter innom deg...
    Takk for at du deler.
    Herlige bilder :)
    Klem May Helen

    SvarSlett
  7. Selvportrettet var vakkert med første øyekast...men når eg leste artikkelen i nettavisa ble det med ett mye finere. Så flott at du velger å dele din historie, en sterk histore.
    Stå på, du er ei tøff dame!
    Kosleg blogg, kjem gjerne igjen.
    Henriette

    SvarSlett
  8. Hei du!
    ....dessverre tatt meg litt tid å titte rundt på bidragene denne gangen, og linken i ditt bidrag går til bloggen og ikke et spesifikt innlegg....men jeg regner kanskje med at det er dette?*blunkesmil*

    ...uansett, kjempe morro at du hang deg på! Og jeg likte ihvertfall dette innlegget kjempe godt-fine innlegg over her også altså...men dette var så personlig og fint!*smile*

    ...likte både tekst og bilder*smile*

    Ønsker deg og dine en super helg i hønsehuset!
    Klem fra meg

    SvarSlett

Ærlige, herlige og syrlige komentarer