lørdag 14. januar 2012

"Flink pike boksen"

Jeg elsker å være flink. Nyter mine dager, hvor alt rundt meg, tilsynelatende ser ut til å gå på skinner. Målene jeg stadig setter meg er store, og kravene større.  Det blir etterhvert slitsomt, og jeg makter ikke å opprettholde statusen som flink pike lengre. Men jeg blir likevel puttet inn i den boksen.
Nå trenger jeg hjelp til å sortere tanker og lære teknikker om å sette oppnåelige mål og likevel trives, som flink pike. På veien tilbake til meg selv, har jeg for første gang på mange år, fått hjemmelekse. To stykker faktisk! Den første er å skaffe meg en kladdebok. I den må jeg skrive positive tanker om meg selv. Tenke tilbake og kanskje finne småtingene som gjorde at min tøffe mann, falt for nettopp meg. Det er veldig skummelt og jeg fnyser* nok litt på nesen. Men flinke piker gjør sine hjemmelekser og jeg må gi oppgaven et forsøk.



Den andre hjemmeleksen er å ta seg friminutt.  Kjenne etter øyeblikk som gir meg noe godt, slå på pauseknappen og bare være der.  Det å notere disse øyeblikkene i min kladdebok, skal visstnok gjøre noe med meg. Om kladdeboken blir en grå, slafsete lefse, som slenges med i skinnvesken er uvisst. I dag deler jeg øyeblikket her inne, med dere.
Jeg stoppet opp, familien ble sittende i bilen på et fortau og jeg løp, med lette skritt, etter kameraet bak i bilen. Dette lyset og øyeblikket måtte foreviges! Der ble jeg stående på en brygge, midt i hjertebyen min og fremmede forbipasserende stoppet opp. Sammen smilte vi og diskuterte ivrig det "trolske" lyset, som nærmest brant på himmelen, denne vinterdagen.
Jeg satte på pauseknappen og kjente på øyeblikket! (Helt til kameraet gikk tomt for "duraceller"...)


-Sjefshøna-

1 kommentar:

  1. For noen nydelige bilder Renate! Du er god :) Stå på!

    SvarSlett

Ærlige, herlige og syrlige komentarer